Bensinstasjonen er revet og de nye boligene er ikke bygget enda.

Historielagets første styre 26.11.1979. Fra venstre: Marius Sandvei, Leiv Aas Larsson, Harry Lagert (formann), Harry Pettersen og Morten Borander.

Nydalsveien 32 B – Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer 201617846 – Reguleringssak

Gnr/Bnr 58/310, 58/313           Bydel         8 – NORDRE AKER

Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen vil uttrykke sterk bekymring for foreliggende forslag til utbygging av redskapsfabrikken. Vi vil derfor støtte Byantikvarens forslag, alternativ 3 i beskrivelsen. Dette er også i tråd med bydelsutvalget i Bydel Nordre Aker sitt vedtak.

Vi mener at det vil være et overgrep på et svært viktig kulturminne å gjennomføre både tiltakshavers forslag og plan- og bygningsetatens forslag til utbygging.

Christiania Spigerverks gamle redskapsfabrikk er den eneste bygningen som fortsatt huser den opprinnelige virksomheten i Nydalen. De eldste delene av redskapsfabrikken er fra 1877. Bygningen har en rekke utvidelser opp gjennom årene og forteller derfor også en interessant utviklingshistorie. Redskapsfabrikken er den mest autentiske bygningen fra Nydalens industrihistorie. Denne dalen som i så mange år var en drivende kraft for industrialiseringen av Norge. Redskapsfabrikken har en betydelig fortellende kraft og vi mener derfor at dette bygget er nasjonalt viktig. Det er da også vernet. Den foreslåtte utbyggingen, med tre tårn, svekker således autoriteten til hele verneinstituttet. Kan vi gjøre dette med en vernet bygning, kan i grunnen alt bortsett fra total rivning godkjennes.

Vi forstår at det ikke lengre er mulig å opprettholde nåværende virksomhet, men framtidig bruk må gjennom ny virksomhet fortsette å fortelle historien til dette viktige bygget.

Det vil bli utført uopprettelig skade på dette bygget som det er all grunn til å tro at vi vil angre på om det blir gjennomført.

Derfor gir Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen sin uforbeholdne støtte til Byantikvarens alternativ 3

Med vennlig hilsen

Tore Faller

Leder
Historielaget Grefsen – Kjelsås – Nydalen

Som det eldste og største historielaget i Hovedstaden, ønsker Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen alle
velkommen til en skikkelig 40-års-feiring på «Svetter´n» lørdag 26. oktober 2019 mellom klokken 11 og 15.
«Svetter´n» er kallenavnet på Grefsen og Disen Velhus i Kjelsåsveien 18. Her ble Historielaget stiftet i 1979,
og her skal vi feire 40 års jubiléet.
I storsalen serverer Historielaget gratis gjærbakst, saft og kaffe som kan nytes mens du hilser på andre
nysgjerrige og studerer gamle bilder og kart. Kom gjerne med spørsmål og kommentarer til de nye
lokalhistoriske kartene som er under arbeid med tydelige grenser mellom gårdene og dermed områdenavn.
Har du noen gamle fotoalbum liggende? Da kan du legge igjen navn og adresse og bli kontaktet for «utlån»
til digital kopiering.
Fra scenen serveres det korte innslag, både musikalske og i kåseriform. Vi får besøk av Garderobefosilene,
Kor 21 og sikkert flere andre lokale ildsjeler, tilpasset denne kjøreplanen:
Kl 11-12: Velkommen, jubileumshilsener.
Kl 12-13: Historiske tilbakeblikk, historielagets rolle og betydning sett fra ulike ståsteder.
Kl 13-14: Framtidas historielag: nye digitale muligheter. Introduksjoner og demonstrasjoner ved
Nasjonalbiblioteket, Kartverket, Minner.no.
Kl 14-15: Ungdommens time: presentasjoner av tiltak for ungdom. Grefsenkollen-guide Simen Østgaard
Pettersen har fått midler fra Landslaget for lokalhistorie til «Lokalhistorie i skolesekken» slik at en god del
skoleklasser har vært med ham på tur.
Du kan komme og gå etter som det passer. På veien hjem kan du få med et tidsriktig praktisk minne. Hva det
er? Kom, se og opplev!
De som ønsker å bidra under feiringen, eller har tips og spørsmål, kan kontakte Historielagets nestleder Stein
Øberg på mobiltelefon 932 17 436 eller stein.oberg@gmail.com
Velkommen
Med vennlig hilsen
Tore Faller
Leder
Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen

Tekst av Sigmund Hov Moen, foto: Steinar Ågren Helgesen

Turdeltagerne fotografert på Schlossplatz i Freiberg. Reiseleder Yngve Leonardsen står bakerst til venstre med stripete skjerf, ens artikkelforfatteren er lengst til høyre i blå skjorte.

Turens «gjennomgangsfigur» Martin Luther, foran Frauenkirche i Dresden. Denne ble bombet sønder og sammen under krigen, men er gjenoppbygget nøyaktig slik den var.

Den rødeste tråden i Historielagets reise var reformasjonen på 1500-tallet, og dens   forgrunns-figur, Martin Luther.  Turens eksellente guide, Yngve Leonardsen tok i mot oss. På Schönefeld flyplass. Og han var tilstedeværende fra første sekund. Yngve er nordmann bosatt i Dresden. Han er journalist av yrke med universitetsstudier i det meste av det som var interessant for oss. Og dessuten driver han selskapet «Elbelandtours» som har som formål å guide kunnskapshungrige turister på reiser i Tyskland. Han gjorde en fenomenal jobb. På flyplassen fikk vi utlevert et detaljert program som, med et lite unntak, ble fulgt så nøyaktig at denne reiserapporten kanskje er unødvendig. Sjøl merka jeg meg med en gang en detalj på programmets dag 3. Da ville vi bli servert en av mine absolutte favoritter; Schwartzbierkassler i et bryggeri i landsbyen Wippra. Bravo Yngve!

I de 6 dagene som kom fulgte vi salig Martin Luthers reiser rundt i Sachsen; Jüterbog-Turgau-Wørlitz-Wittenberg-Halle- Eisleben- Naumburg-Freiberg-Dresden. En av reiseselskapets spøkefugler mente på flyet hjem at han nå hadde «svart belte» i reformasjon og Martin Luther.

Så er spørsmålet; hva var turens høydepunkt?
– Var det da vi alle sto andektig foran kirkedøra i Wittenberg der Martins 95 teser var hamret inn i jern?

Slosskirche i Wittenberg med Luthers 95 teser smidd i jern.

– Eller var det kunstneren Asisi’s storslåtte 360 graders panorama-tablå samme sted, der livet i byen på 1500-tallet ble skildret? Her var de alle sammen, fattige og rike, inkludert avlatshandleren. Det 75 meter lange og 15 meter høye bildet gjorde inntrykk.
Vi rakk også en tur ut på bruhodet ved die Elbe i Torgau der amerikanske og russiske tropper møttes for første gang under 2. verdenskrig 25 april i 1945. Yngve kunne også fortelle at møtet i virkeligheten hadde skjedd noen timer før, og noen kilometer oppstrøms, i landsbyen Stehla, men ved den anledning var det ingen fotografer tilstede. Derfor ble møtet «flyttet» til Torgau der det kjente bildet ble tatt. Samma det!

Hildebrandt-orgelet i St. Wentzels kirche i Naumburg. Det ble bygget av den legendariske orgelbyggeren Zacharias Hildebrandt (1688-1757) og fullstendig restaurert fra 1993-2000.

Takk for en svært interessant tur!

Les mer fra turen i neste utgave av På Jakt og Vakt, nr 3-2019

Foto: Arne Nilsen

Badeatleter i Stilla under krigen. Dette er ved badeplassen som utallige unger fra Kjelsås og Brekke brukte.

1. rekke fra venstre: Bjørn Wærner, Per Rønning, Martin Kristiansen, Arild Thomasen. 2. rekke fra venstre: Einar Solie, Øyvind Johannesen, Arne Tranby. 3. rekke fra venstre: Harry Lindqvist, Rolf Edvardsen. På toppen: Åge Henriksen. Ukjent tilskuer.

I de første årene etter 2. verdenskrig var det få nye biler å se på veiene. Denne er knapt nok helt ny, men avgjort ikke blant de eldste i trafikken på denne tiden. Derfor var det nok heller ikke vanskelig å få en lettkledd ’pin-up’ til å posere på panseret en vakker sommerdag. Bildet er tatt på Gamle Maridalsvei. Pin-up’en er Solveig fra Torshov, populært kalt Tutta. Sjåføren var Harold Svendsen.

Lørdag 25. mai stilte 29 medlemmer av Historielaget opp på Kjelsås og Disen og ble hentet av en ny fin buss som kjørte oss via Drammen til Kongsberg. Vi entret små, lave skranglevogner etter å ha fått delt ut hørselvern og hjelm. Her skulle man ikke ha klaustrofobi!

Toget dro inn i sølvgruvene, 2,3 km og vi fikk se litt hvordan gruvene ble drevet både horisontalt og vertikalt for å følge sølvforekomstene. Det ble drevet ut ca 1000 km gruveganger og 300 sjakter. Kongens Gruve hadde en dybde på over 1000 m. Guiden viste gruvenes tekniske systemer og transportsystemene som fraktet mannskap opp og ned. Omfattende damanlegg på overflaten ga mulighet for å bruke vannkraft til gruvenes heissystemer.

Deretter tok toget oss ut i det fri igjen og det var klart for lunsj i Bergmannstua. Her ble det servert Bergmannens kjøttsuppe og den ble meget godt mottatt da vi var blitt litt kalde inne i fjellet. Deretter var det kaffe og sjokoladekake som var så god at det ble overhørt en kommentar om at «den kaken var verdt hele turen!»

Vi dro tilbake inn i Kongsberg by og så på Kongsberg kirke, en av Norges største kirker, en barokkirke med plass til 2400 mennesker. Det trengtes i gamle dager da Kongsberg var Norges nest største by på 1700 tallet. I 1770 sysselsatte gruvene 4200 mann. Kirken er preget av tyske byggetradisjoner og gudstjenesten foregikk i stor grad på tysk. Dessverre var det et lokalt arrangement der som gjorde at vi måtte se oss om i kirken på egenhånd.

Deretter gikk vi ned til Norsk Bergverksmuseum hvor vi ble tatt imot av en meget engasjert omviser. Her ble bergverksdriftens betydning satt inn i en større sammenheng og vi fikk høre om tyskernes bergverksfolk, først og fremst fra Sachsenområdet, og deres betydning for gruvedriften. Gruveselskapet ble starte i 1623 og er regnet som Norges største bedrift i førindustriell tid. Det ble utvunnet 2 – 12 tonn sølv pr år, totalt ca 1350 tonn i løpet av driftstiden fra 1623 til det ble nedlagt i 1957. Sølvgruvene var av stor betydning for den dansk/norske staten og sto i perioder for en betydelig andel av statens finansinntekter. Det er blitt hevdet at de stadige krigene med Sverige, ble finansiert med sølv fra Kongsberg. Dette vises også ved å se alle kongemonogrammene som viser at nesten alle konger fra midten av 1600-tallet har vært på Kongsbergbesøk.

I bergverksmuseet var det også andre temasamlinger, som myntproduksjonen fra 1680-tallet frem til i dag, det var utstilling av produkter fra Kongsberg Våpenfabrikk som ble grunnlagt i 1814. Det var en stor utstilling av Krag-Jørgensen geværer. Og sist og ikke minst var det premiesamlingen fra Kongsbergs store vintersportshelter. Her sto det at de regnet ut hvor mange medaljer Kongsberg tok i OL og VM, sett opp mot hva resten av Norge tok!

Så var det hjemreise og vi var hjemme kl 17, akkurat som planlagt. Takk til de som la opp programmet og til busselskapet som stilte med en erfaren sjåfør som holdt alle tidene og hadde en helt ny, fin buss.

Tekst og foto: Steinar Ågren Helgesen

Foto: Jens Bolling

Kjelsåsspeidere på langfart. Forden dyttes underveis til Budapest august 1933.