Alle foto: Steinar Ågren Helgesen

Drøyt 75 stykker hadde funnet veien til Vestre Grefsen gård i solskinnet på tirsdag ettermiddag for å besøke St. Joseph-søstrene. St. Joseph-søstrene er en katolsk en nonneorden.

Søster Andrea tok imot oss og ønsket velkommen.

Bakgrunnen for opprettelsen av kongregasjonen var et ønske om å gjøre en innsats mot fattigdommen på den franske landsbygden. Pater Medaille hadde en periode drevet evangelisering, og hadde samlet flere som ønsket å leve mest mulig i tråd med sin kristne tro.

Kongregasjonen ble formelt grunnlagt av pater Jean-Pierre Medaille S.J. i 1650, da seks franske kvinner gikk inn i en kommunitet med Medaille som åndelig veileder. De valgte å opprette en kommunitet uten klosterliv og tradisjonelle ordensdrakter, og med en åndelighet som er sterkt inspirert av jesuittenes. De fikk den nødvendige godkjenning av biskop Henri de Maupas av Le Puy-en-Velay.

I 1865 kom 4 søstre til Norge og bosatte seg i Teatergata. De drev flere sykehus i Østlandsområdet fram til 1970-årene, før det offentlige kjøpte sykehusene og tok over driften. Nonneordenen kjøpte tunet på Vestre Grefsen gård i 1935 og brukte det i mange år som psykiatrisk sykehus.

Søster Andrea viste oss rundt i hagen.

Frans av Assisi ned mot Glads vei

Historielaget fylte møterommet i ‘låven’.

Kapellet

Søster Gunhild fortalte nonnenes historie.

I 1991 åpnet de et økumenisk retrettsenter, St Joseph  på Nesøya. I 2007 ble det flyttet til Grefsen. Senteret er et tilbud for mennesker som ønsker å utdype sitt forhold til Gud. Dette synes å være svar på et stort behov blant nåtidens mennesker som opplever at materiell velferd alene ikke gir den sanne og dype mening med livet.

I dag bor det 22 søstre, fordelt på 2 felleskap. 19 søstre bor i St. Josephsøstrenes Hjem og 3 søstre, 2 noviser,  2 postulanter og 2 kandidater bor i utdanningskommuniteten, Joseph Huset på samme eiendom på Grefsen.

De har sin egen sykeavdelingen for de eldste og skrøpeligste. Alle er med i felles bønn og den daglige hellige messe når de er i stand til det. På denne måten kan de fortsatt leve sitt klosterliv og ha et  apostolat  ved sitt nærvær og  sin bønn.

Historielagets leder Tore Faller takket for oss og overrakte boka Nord i Aker.                  agg

Lørdag 5. mai la historielaget ut på tur med stappfull buss med 58 passasjerer. Været var strålende, og første etappe var unnagjort på ca 1 ½ time. Vi besøkte først amtmannsgården Stenberg på Bøverbru, der vi ble vist rundt på gårdsanlegget til Lauritz Weidemann. Han var eidsvollsmann og en markant skikkelse i sin samtid. Det er gjort få endringer og moderniseringer i huset, og for eksempel fremstår kjøkkenet slik det var da huset ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet med kun åpen grue. Guider tilknyttet

Mjøsmuseet viste oss rundt med stor entusiasme på alle destinasjonene vi besøkte. 

Vi spiste lunsj på Ditlevines utsikt – et spisested som ligger i tilknytning til amtmannsgården. Lunsjen besto av flere retter samlet på en tallerken, og alt som ble servert var laget etter oppskrifter nedtegnet av fruen på Stenberg – Ditlevine. Hun og tre ugifte døtre etterlot seg en mengde oppskrifter som er utgitt i en flott kokebok – Amtmanninnen og hennes Døtre. Kokeboka er til salgs på stedet, og er et praktverk med både oppskrifter og gode lokalhistorier.

Etter lunsj kjørte vi ned til Mjøsa. Der besøkte vi Mjøsas Ark som er Mjøs-museets hovedkvarter på Kapp. Her lå den tidligere Vikingmelk-fabrikken som ble grunnlagt av lege og mykolog Olav Johan Sopp. I 1888 oppdaget han en metode for å produsere kondensert melk uten bruk av sukker, og produktet ble hetende Vikingmelk. Fabrikken ble grunnlagt i 1891, og var Østre Totens største arbeidsplass med ca 300 ansatte. Den ble lagt ned i 1928.

Siste stopp på turen var Gjøvik gård som er en fredet empirebygning midt i sentrum av byen. Caspar Kauffeldt, grunnleggeren av Gjøvigs Glasværk, bygget huset på begynnelsen av 1800-tallet. Kauffeldt har mye av æren for at Gjøvik ble en by. Gården ble senere overtatt av familien Mjøen fra Oppdal som eide den i flere generasjoner, men som testamenterte gården til kommunen i 1952. Gjøvik gård er fortsatt et viktig kultursenter for byen, og den er hovedkvarter for Gjøvik historielag.

Det ble også tid til en omvisning i glassverkutstillingen som lå på andre siden av Hunnselva, og det ble tid til en sving ned til Mjøsa for å se Skibladner før vi satte kursen tilbake til Oslo.

Dagen var innholdsrik og spennende med besøk på interessante steder og omvisning av flinke guider. Dessverre var det enda flere som ønsket å være med, men gruppen på 58 var nesten i overkant av det antallet de kunne ta imot de stedene vi besøkte.

Styret i historielaget

Bildet er fra 17. mai 1961 og viser fra venstre Morten Nilsen, Jannicke Pape og Ketil Hox som alle bodde i Platåveien. Denne veien ble anlagt i på 1930-tallet da hele Grefsenplatået ble regulert til boligformål. Grefsen kirke sees i bakgrunnen. Bak fotografen ligger tunet til Vestre Grefsen. Det var gårdbruker Ole Andreas Lilloe-Olsen som den gang residerte på det som ennå var storgården Vestre Grefsen med den mektige renessansepregede hovedbygningen i tegl. Det var med tungt hjerte han opplevde at gården i årene før 2. verdenskrig ble nedbygd bit for bit. Platåveien er anlagt som en akse mellom tunet på gården og Grefsen kirke. Kirken i funksjonalistisk stil, som sto ferdig i 1940, er tegnet av kommunearkitekten Georg Greve. Reguleringsplanen for hele området er utarbeidet av Esben Poulsson. Det var arkitekt Poulsson som også utarbeidet tegninger til bebyggelsen langs Platåveien. Det var godt proporsjonerte horrisontalt delte tomannsboliger i tre, også de i funksjonalistisk stil. De har samme størrelse og samme takvinkel, mens de som kjøpte husene fikk velge i en katalog over forskjellige vindustyper, inngangspartier, verandautforminger og paneltyper. På den måten fikk man med enkle midler til en variert bebyggelse innenfor en klar ramme. Alle husene i samme rekke ligger med samme møneretning og i samme avstand fra veien. Husene ved begge ender av aksen ligger nærmere veien. På den måten framsto hagene som et felles, lukket parkrom mellom husene.I dag er det St. Josephsøstrene som residerer på Vestre Grefsen, der hovedbygningen har fått et markant tilbygg. Mange av husene i Platåveien er bygd på og om slik at den opprinnelige virkningen av en helhetlig plan med et felles parkrom ikke lenger er så synlig. Aksen mellom tunet og kirken er heller ikke lenger til stede på grunn av nyere bebyggelse nærmest tunet.

Historielagets omvisning på Rønningen Folkehøgskole trakk rundt 60 deltagere. De fikk ta de store investeringene som er gjort på skolen nærmere i øyesyn. Rundt 200 millioner kroner er brukt på ny underjordisk idrettshall, kunstgressbane, nytt internat, et utvidet og oppusset undervisningsbygg og en ny etasje på administrasjonsbygget. Dette er delvis finansiert ved at deler av eiendommen er solgt til boligformål, 33 rekkehusleiligheter er under oppføring nord for skoleanlegget.

Assisterende rektor Ottar Nesje orienterte og sto for omvisningen. Han fortalte at Rønningen, som eies av Norges KFUK – KFUM, nå er landets største folkehøyskole, med 187 elever og 35 ansatte. Elevene kan velge mellom 14 linjetilbud innenfor idrett, samfunnsfag, kreativt og sang/musikk. Opptaket skjer etter «først til mølla»-prinsippet, men ikke før 1. februar før påfølgende skoleår. – Men vi kan ikke være helt konsekvente, da ville det blitt altfor få gutter, de søker jo ikke så tidlig som jentene, sa Nesje.

– Vi skal være en kristen, grønn og global skole, sa Nesje. Han fortalte også at skolen bosatte noen enslige mindreårige asylsøkere og engasjerer seg i nærmiljøet, blant annet med «rullatorløp» på Myrerjordet og kurs i digital kompetanse for eldre.

Vi har flest elever fra andre deler av landet, men også noen fra Oslo og en del utenlandske, fortalte assisterende rektor Ottar Nesje.

Auditoriet på Rønningen ble fylt til siste plass av historielagsmedlemmer som ville se den nye skolen.

Den vernede internatbygningen Herregården har med det nye internatet fått en ganske nær nabo.

Helene Bakke (t.v.) og Martine Birkeland viste villig fram sin nye, fine studentleilighet.

Mange meter under bakken finnes en ny idrettshall på 1000 m². Den leies de fleste hverdager it til Kjelsås I.L.

Tekst og foto: Johs. Bjørndal

Utfartsstedet Rønningen i Myrerskogen på Kjelsås slik det framsto på begynnelsen av 1930-tallet.
Midtfeltet viser de to største og viktigste bygningene på området:
Stedets hovedbygning (hotellbygningen) ca fra år 1900 til venstre og forsamlingshuset fra 1927/29.
I tillegg er følgende navngitte bygninger med på bildet:
– Stabburet
– ‘Havestuen’
– ‘Dukkestuen’
– ‘Villaen’
– Uthusene
– (Skibakken)
(Uthus, ‘Villaen’ og stabbur kan også ses mellom bygningene i midtfeltet).

Hovedbygningen var den sentrale delen av det opprinnelige Maridalens Turisthotell (1900-1912/1916). Se bilde KD0246: http://bildebaser.deichman.no/items/show/56103. Bygningen skal ha blitt herjet av brann i 1908 og ble etter brannen bygget noe om.
Se bilde KE0359: http://bildebaser.deichman.no/items/show/56102
Forsamlingshuset ble reist som en erstatning for bygningen som hadde inneholdt hotellets restaurant, til høyre på de to bildene som er nevnt over (KD0246 og KE0359). Restauranten brant ned i 1925, visstnok sammen med en annen (nyreist) bygning. I følge gamle notater ble også betegnelsen ‘sportshall’ brukt om restaurantbygningen, som også skal ha blitt kalt ‘peisestuen’ i følge muntlige overleveringer.

Rønningen ble utskilt som eget bruk (75/33) i 1895.
Stedet fikk rett til vei og til å holde to kyr og beitehavn til disse i Myrerskogen. Opprinnelig var stedet husmannsplassen Rydningen under Myrer gård, se kart fra 1891 i boka Nord i Aker, side 301.

Skibakken som er avbildet, lå nord på eiendommen, i skråningen opp mot Lachmanns vei. Den var i størrelse det som i hoppsporten ble betegnet som en liten ‘guttebakke’ og må ikke forveksles med Nydalens Skiklubs svært mye større bakke Myrerberget som lå i lia rett øst for Furukollveien (sidevei til Myrerskogveien ca 300 m sør for Rønningen).

Ved kontrakt av 1. april 1917 ble stedet kjøpt av det nystiftede aksjeselskapet A/S Rønningen, eid av Norges Kristelige Ungdomsforbund.

Virksomheten på Rønningen var svært mangesidig over flere tiår. Den omfattet pensjonat, kafé, barne- og ungdomsarbeid, gudstjenester, forskjellige skolevirksomheter, gårds- og hagedrift m.m.

Rønningen hadde også tennisbane som ikke er med på dette bildet (se bilde KE0015 http://bildebaser.deichman.no/items/show/55414 ).
Til bruk ved gudstjenestene hadde stedet en kirkeklokke i eget klokketårn (se bilde KE0013 http://bildebaser.deichman.no/items/show/54826 ).

Historielaget skal besøke Rønningen onsdag 18.april kl 19.00. Alle er velkommen!

Foto Johs Bjørndal

Tove Marit Hasle ble takket av etter 7 år som styremedlem og kasserer.

«Bokstavene i historien – maktsymbol fra August til Mussolini»

Foto Johs Bjørndal

Øyvin Rannems foredrag presenterte en forbløffende sammenheng mellom bokstavenes utforming og maktposisjonen til de som produserte dem.

Foto: Johs. Bjørndal Tove Siljeholm og Ivar Christiansen har vært aktive på mange arenaer. Men det er først og fremst deres innsats med lokalt teaterarbeid som ble vektlagt da de ble tildelt Historielagets

KULTURVERNPRISEN 2017
Tove Siljeholm Christiansen og Ivar Christiansen

med følgende begrunnelse:

Tove Siljeholm Christiansen og Ivar Christiansen har en allsidig og lang historie knyttet til frivillig arbeid på ulike felt.

Tove er daglig leder for AKT, Akerselva Kultur- og Teaterlag, som ble stiftet i 2002. Lagets formål er å fremme interesse for kultur og scenekunst, drama og teater. De har gjennom mange år satt opp årlige teaterstykker knyttet til Oslo-historie.  I denne rollen gjør Tove en allsidig innsats. Hun har gjennom årene samarbeidet med flere historielag og vært en aktiv innsamler av stoff til teaterforestillingene, som hun også har ført i pennen.  I 2015 samarbeidet AKT med Historielaget Grefsen – Kjelsås – Nydalen og laget en flott forestilling i Nydalen. Både Tove og Ivar deltar aktiv også som skuespillere når AKT setter opp sine gateteater.

Ivar har en lang tilknytning til Maridalsspillet. Han var sentral da spillet ble etablert. På Maridalsspillets nettsider kan vi lese: «Ivar ER Maridalsspillet. Siden starten i1974 har Ivar vært en sterk pådriver, ildsjel og hatt roller i oppsetningene…»

På Grefsen-Kjelsås er sport og idrett et sterkt innslag i den lokale kulturen. I 2016 ble Ivar styreleder for Kjelsås Idrettslag, et omfattende og krevende verv i et stort idrettslag. Klubben har en ambisiøs visjon, at idrettslaget skal gjøre Grefsen og Kjelsås til et enda bedre sted å bo, fremme lokal tilhørighet og gi et godt idrettslig og sosialt tilbud til barn, ungdom og voksne.

Begge er aktive i Lions, i kulturgruppa som bl.a. har arrangert kunstsalg på 33 Frysja, der overskuddet går til humanitær virksomhet.

I tillegg til deltakelse i kulturelle aktiviteter har begge vært aktive i politisk virksomhet for Arbeiderpartiet. Ivar var leder for Bydelsutvalget Grefsen-Kjelsås i mange år og har også sittet i Oslo bystyre i flere år.

Tore Faller                                                                                              Nina Omland
Leder i Historielaget                                                                             Leder Kulturpriskomiteen

Ole Olsen graver frem epletreet sitt i Fallanveien 20. Kjelsås IL arrangerte KM i langrenn og hopp fra Linderudkollen denne snørike vinteren.

Lørdag 5. mai inviterer Historielaget til vårens kanskje vakreste og mest smakfulle opplevelse. Turen går med førsteklasses buss til noen av Mjøsmuseets anlegg på vestsiden av Mjøsa hvor guide Evald Fredholm trygt vil følge oss rundt. Vi møter ham på amtmannsgården Stenberg på Bøverbru/Toten. Her får vi omvisning i Eidsvollsmannen Lauritz Weidemanns staselige gårdsanlegg slik det var rundt 1814.

Deretter får vi servert en virkelig kulinarisk lunsj på restaurant Ditlevines utsikt i et nabobygg. Her holder også Stiftelsen Toten økomuseum og historielag til. De er allerede varslet om vårt besøk og noen vil ganske sikkert dukke opp og fortelle hva de sysler med. De vil helt sikkert stolt si litt om Amtmanninnen og hennes Døtre – en kulturhistorisk kokebok fra Toten som de etter masse tverrfaglig dugnadsarbeid har utgitt. Ditlevine het fruen på Stenberg. Hun og parets tre ugifte døtre har etterlatt seg matoppskrifter til hverdag og fest som vi får servert smakebiter fra – med et knippe gode lokalhistorier attåt. Boka er blitt et skikkelig praktverk tilpasset dagens kjøkken – forhåpentlig er den fortsatt til salgs.

Deretter kjører vi ned til Mjøsas Ark, Mjøs-museets hovedkvarter på Kapp, hvor den tidligere Vikingmelk-fabrikken ved det gamle fergeleiet over Mjøsa er blitt restaurert og påbygd. Her er det flere spennende utstillinger om viktige hendelser i både fjern og relativt nær fortid. Hvem husker Redd Mjøsa-aksjonene på 1970-80 årene? Nå starter en ny aksjon, med fokus på mikroplast og andre usynlige miljøsyndere.

Bussen tar en snartur bortom Skibladner, som nå ligger i opplag i et glasshus i Gjøvik havn, før vi besøker Gjøvik gård midt i sentrum, hvor Gjøvik historielag har sitt hovedkvarter.. Glassverksgrunnleggeren Caspar Kauffeldt, som bygget det store, hvitkalkede huset på Gjøvik gård i 1810, har mye av æren for at Gjøvik ble en by. Vi besøker glassverkutstillingen og etterfølger Mjøenfamiliens originale og overdådige hjem fra slutten av 1800-tallet, rusler rundt og tar en velfortjent kopp kaffe/te med kanelsnurr før hjemreise ca kl 1600.

Buss merket Nesodden turbuss plukker opp deltagere på alle holdeplasser fra Trikkestallen på Kjelsås og langs Grefsenveien ned til trikkesløyfa på Disen. Avgang Trikkestallen er kl 0900, beregnet avreise Disen trikkeholdeplass kl 0915. Møt opp i god tid. Retur tilbake til Disen-Kjelsås er anslått til ca kl 1800. (De som MÅ hjem tidligere har muligheten til å «stikke av» med tog fra Gjøvik kl 1530 med ankomst Grefsen kl 1721, for de som vil vente går det også tog kl 17:29 og 19:32 – da på egen regning).

Denne turen er for Historielagets medlemmer med nær familie og venner. Historielaget sponser medlemmer slik at prisen for medlemmer og nær familie er fastsatt til kun kr 700, inklusive transport, alle omvisninger, kulinarisk lunsj på Ditlevines utsikt og kaffe/te/kanalsnurr på Gjøvik gård. Andre deltagere betaler kr 800.

«Først til mølla…»-påmelding fra nå og innen 23. april til Hanne Kristine Stagrim på epost hannks@online.no, mobil 922 20 351. Så snart påmelding er bekreftet betaler du kr 700/800 pro pers til Historielagets konto 1609 08 51962 merket med ditt navn og «tur 5. mai 18». Spørsmål om turen kan rettes til Stein Øberg på telefon 932 17 436.