I de første årene etter 2. verdenskrig var det få nye biler å se på veiene. Denne er knapt nok helt ny, men avgjort ikke blant de eldste i trafikken på denne tiden. Derfor var det nok heller ikke vanskelig å få en lettkledd ’pin-up’ til å posere på panseret en vakker sommerdag. Bildet er tatt på Gamle Maridalsvei. Pin-up’en er Solveig fra Torshov, populært kalt Tutta. Sjåføren var Harold Svendsen.
Lørdag 25. mai stilte 29 medlemmer av Historielaget opp på Kjelsås og Disen og ble hentet av en ny fin buss som kjørte oss via Drammen til Kongsberg. 
Vi entret små, lave skranglevogner etter å ha fått delt ut hørselvern og hjelm. Her skulle man ikke ha klaustrofobi!
Toget dro inn i sølvgruvene, 2,3 km og vi fikk se litt hvordan gruvene ble drevet både horisontalt og vertikalt for å følge sølvforekomstene.
Det ble drevet ut ca 1000 km gruveganger og 300 sjakter. Kongens Gruve hadde en dybde på over 1000 m. Guiden viste gruvenes tekniske systemer og transportsystemene som fraktet mannskap opp og ned. Omfattende damanlegg på overflaten ga mulighet for å bruke vannkraft til gruvenes heissystemer.
Deretter tok toget oss ut i det fri igjen og det var klart for lunsj i Bergmannstua. 
Her ble det servert Bergmannens kjøttsuppe og den ble meget godt mottatt da vi var blitt litt kalde inne i fjellet. Deretter var det kaffe og sjokoladekake som var så god at det ble overhørt en kommentar om at «den kaken var verdt hele turen!»
Vi dro tilbake inn i Kongsberg by og så på Kongsberg kirke, en av Norges største kirker, en barokkirke med plass til 2400 mennesker. Det trengtes i gamle dager da Kongsberg var Norges nest største by på 1700 tallet. I 1770 sysselsatte gruvene 4200 mann. Kirken er preget av tyske byggetradisjoner og gudstjenesten foregikk i stor grad på tysk. Dessverre var det et lokalt arrangement der som gjorde at vi måtte se oss om i kirken på egenhånd.
Deretter gikk vi ned til Norsk Bergverksmuseum hvor vi ble tatt imot av en meget engasjert omviser. Her ble bergverksdriftens betydning satt inn i en større sammenheng og vi fikk høre om tyskernes bergverksfolk, først og fremst fra Sachsenområdet, og deres betydning for gruvedriften. Gruveselskapet ble starte i 1623 og er regnet som Norges største bedrift i førindustriell tid. Det ble utvunnet 2 – 12 tonn sølv pr år, totalt ca 1350 tonn i løpet av driftstiden fra 1623 til det ble nedlagt i 1957. Sølvgruvene var av stor betydning for den dansk/norske staten og sto i perioder for en betydelig andel av statens finansinntekter. Det er blitt hevdet at de stadige krigene med Sverige, ble finansiert med sølv fra Kongsberg.
Dette vises også ved å se alle kongemonogrammene som viser at nesten alle konger fra midten av 1600-tallet har vært på Kongsbergbesøk.
I bergverksmuseet var det også andre temasamlinger, som myntproduksjonen fra 1680-tallet frem til i dag, det var utstilling av produkter fra Kongsberg Våpenfabrikk som ble grunnlagt i 1814.
Det var en stor utstilling av Krag-Jørgensen geværer. Og sist og ikke minst var det premiesamlingen fra Kongsbergs store vintersportshelter. Her sto det at de regnet ut hvor mange medaljer Kongsberg tok i OL og VM, sett opp mot hva resten av Norge tok!
Så var det hjemreise og vi var hjemme kl 17, akkurat som planlagt. Takk til de som la opp programmet og til busselskapet som stilte med en erfaren sjåfør som holdt alle tidene og hadde en helt ny, fin buss.
Tekst og foto: Steinar Ågren Helgesen
Foto: Jens Bolling
Kjelsåsspeidere på langfart. Forden dyttes underveis til Budapest august 1933.
Lurer du på hvor dine besteforeldre bodde eller hvem som bodde i leiligheten din for 100 år siden? Kjenner du historien til gården du bor i, gata di eller bydelen du bor i?
Kanskje bor du i det som var landkommunen Aker for litt over 70 år siden?
Oslo byarkiv inviterer til kurs om kildene til lokalhistorie i Oslo torsdag 23. mai kl. 15-18.
Vi viser med eksempler hvordan byen har utviklet seg og hvordan du kan finne fram i en rekke kilder til eiendoms- og lokalhistorie.
Program:
Øystein Eike fra Oslo byarkiv presenterer Kristiania og Aker på kartet fra Byarkivet kartsamling og oppmålingsvesenets kilder
Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen fra Oslo byarkiv presenterer kilder til lokalhistorie i Oslo fra Byarkivets samlinger
Sigbjørn Elvebakken, leder i Slekt og data Oslo/Akershus presenterer viktige digitale kilder til eiendom og lokalhistorie
Seminaret er gratis og uten påmelding. Vi serverer kake og kaffe. Vel møtt!
Sted: Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3
Tid: torsdag 23. mai kl. 15-18
Rundt 70 personer fant 10. mai veien til en smal fjellhylle i Grefsenåsen for å være med på den offisielle åpningen av den nyrestaurerte uteliggerhytta til Harald Grande. Blant dem var både klima- og miljøminister Ola Elvestuen, ordfører Marianne Borgen og riksantikvar Hanna Geiran.
Historielagets leder Tore Faller ønsket velkommen og fortalte om sitt kjennskap og vennskap med Harald, som var en belest og dessuten en svært sprek mann. Han gikk til og fra arbeidsplassen på Akers Mekaniske Verksted hver dag. Tore berømmet også den hjelpen Harald fikk fra familien Hauge på Østre Grefsen gård, og spesielt datteren Frøydis, både når det gjaldt personlig hygiene, mat og mulighet for overnatting når det var som kaldest. Frøydis Hauge var til stede under åpningen sammen med mange mer eller mindre offisielle personer og medlemmer fra de historielagene som har vært involvert i prosjektet.
Ordfører Marianne Borgen, historielagsleder Tore Faller, oppsynsmann Håvard Pedersen, Haralds venn Frøydis Hauge, riksantikvar Hanna Geiran, og klima- og miljøminister Ola Elvastuen utenfor Haralds hytte. Foto: Karl Andreas Kjelstrup, NAB.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen definerte hva kulturminner er og hvilken betydning de har for forståelse av både fjern og nær historie. Opplevelsen av Harald Grandes liv blir ekstra sterk fordi vi kan gå inn i boligen hans og dermed forstå hvordan han bodde. Dette er å løfte fram en dramatisk og ukjent del av norsk historie, og det eneste som står igjen etter de mange uteliggerne som bodde i og rundt Oslo i årene etter krigen
Ordfører Marianne Borgen fortalte at for henne var historien om Harald ukjent, selv om hun vokste opp på Veitvet i en familie som fikk leilighet i de vanskelige årene etter krigen, nettopp fordi de var en familie. Nå vet vi litt mer om hvordan det var å være enslig i disse gjenreisningsårene, blant annet takket være dette kulturminnet. Hun takket både initiativtakeren, de som har gjennomført restaureringen og Frøydis Hauges familie som hadde tatt seg av Harald Grande. Ordføreren pekte også på den informasjonstavlen som var satt opp på stedet og minnet om at dette var Harald Grandes bolig gjennom mange år og ikke en hytte slik vi i dag bruker ordet i vår velstand.
Ola Elvestuen og Marianne Borgen på senga til Harald. Foto: Karl Andreas Kjelstrup.
Tidligere skogoppsynsmann Håvard Pedersen åpnet med å fortelle at han hadde begått en tjenesteforsømmelse da han tidlig i stillingen hadde fått nyss om en uteliggerhytte i Grefsenåsen, gikk opp, banket på og fant Harald i hytta. Han unnlot å gjøre sin plikt, som var å sørge for å få hytta fjernet, men tvert i mot «fredet» den da han ble bedre kjent med Harald. Dette skyldtes muligens et minne fra barndommen på Årvoll da han engang hadde sett røyk i Årvollskogen og sammen med noen kamerater kom løpende for å slukke noe de trodde var en skogbrann. Det viste seg å være en kontrollert nedbrenning av en koloni av utliggerhytter, som ble foretatt av brannvesen og politi. Noen var tidligere krigsseilere, og ingen ble tilbudt alternativt opphold. Med denne brutale nedbrenningen i minne bestemte altså Håvard seg for å frede Haralds godt bortgjemte hytte mange år senere.
Riksantikvar Hanna Geiran innledet med å si at det kulturminnevernet arbeider med, er å fortelle menneskenes historie. Da hører dette kulturminnet med på samme måte som stavkirker og storgårder. En liten bygning kan fortelle en mye større historie, og Haralds hytte er større enn seg selv. Hanna bor like i nærheten og ble kjent med denne hytta gjennom sine barn, som hadde fulgt Håvard på noen av hans mange turer med skolebarn. Et kulturminne behøver ikke å være gammelt og heller ikke påkostet for å gjøre inntrykk, dersom det har en historie å fortelle. Hun hadde selv ikke truffet Harald Grande, men minnet om Helene Sommers dokumentarfilm om Harald. Den finnes på Youtube. Han var åpenbart ikke noen sentimental mann. Det skal heller ikke vi være, sa Hanna, men kanskje vi kan tenke over at slik var livet for flere enn Harald for ikke mange år siden, og er det for noen også i dag.
Harald Grande (innfelt) fotografert da han sin besøkte sin tidligere bopel i 2010, med hytta slik den framstår etter restaureringen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup/privat.
Riksantikvaren takket til slutt Håvard Pedersen og dugnadsgjengen, de lokale lagene og Sparebankstiftelsen som hadde finansiert restaureringen, myndighetspersoner og alle andre interesserte som hadde tatt turen opp i Grefsenåsen denne dagen.
Det ble en verdig og meningsfull opplevelse i duskregnet!
Finn Geiran
Foto: Øyvin Rannem
På 70-årsdagen for frigjøringen av Norge etter den andre verdenskrig la Historielaget ned en blomsterkrans på minnestøtten ved Disen trikkeholdeplass over falne fra området. Nina Omland fra styret legger ned kransen.
Det er ikke daglig at det restaureres kulturminner inne i marka, men sist høst ble altså uteliggerhytta i Grefsenåsen ferdig satt i stand!
Fredag 10. mai kl 12.00-14.00 blir det offisiell åpning. Riksantikvar Hanna Geiran kommer, klima-og miljøminister Ola Elvestuen kommer, og kanskje flere……
Det var nødvendig med store ombygninger i gulvet og i en av veggene. Nye byggematerialier er blitt kamuflert med originale materialer innvendig, og utvendig er råtne bord blitt erstattet med planker i samme stil som Harald selv brukte da han bygde og senere vedlikeholdt hytta.
Både de originale sprossevinnduene og – døren var borte, men nå blitt erstattet med nytt så likt som mulig slik de var. Det store sidevinduet var i mange år erstattet med en plastplate, men vi fant den originale ramma med litt fargerester og restaurerte vinduet i samme stil og farge som det en gang var.
Gjenstandene i hytta stammer også fra Haralds Grandes botid der oppe.
Det er satt opp et info-plakat inne i hytta. Denne er utarbeidet av kunstner Helene Sommer som også sto bak dokumentarfilmen om Harald.
Initiativtaker for prosjektet er Historielaget Grefsen, Kjelsås og Nydalen som også har stått for søknader om midler.
Byggmester Yngve Sem sto for håndverket i samarbeid med en ivrig dugnadsgjeng på fire pensjonister.
Parker på nederste parkeringsplass ved Grefsenkollen; Enkleste måten å finne hytta på er å gå inn til toppen av Grefsenkleiva. Langs hovedkleiva står det permanente høye rør for snøproduksjon. Tar du utgangspunkt i rør nr to sett fra toppen og på motsatt side av heisen, vil du se en liten sti som går innover skogen. Den deler seg snart, men IKKE ta den som går litt oppover mot venstre. De andre fører samme sted, nemlig til en spektakulær fjellformasjon som danner tak over stia! Her du på rett vei. og det bare følge denne stia et ørlite stykke (og nyte dette utrolige ville terrenget.)
Riksantikvar Hanna Geiran og klima-og miljøminister Ola Elvestuen vil være tilstede, og kanskje det kommer flere…..
Hei Grefsen Kjelsås Nydalen Historielag
Som dere kanskje er kjent med, skal Akerselva Kultur- og Teaterlag spille utendørs vandreteater på Frysja.
Vi ha kalt det «Forelska i Frysja» og gleder oss til forestillinger 8.-11. mai 2019. Kulturvernprisen til Ivar og meg
i fjor inspirerte til å legge årets forestilling til nettopp Frysja, en viktig del av bydelen vår. Her kommer vi til å fortelle om slaget ved Sagadammen, historien om Brekkesaga, Mustad fabrikker, kunstnersenteret, Tandberg, Norsk Teknisk museum. Takket være bl.a. tips fra dere om personer og litteratur, har manusgruppa funnet fram til mye relevant stoff, og så dikter vi litt, og vips – så blir det teater!
Vi håper mange av historielagets medlemmer vil finne anledning til å se forestillingen.
Se vedlagte plakat. ( I tillegg kan sies at vi tilbyr familierabatt kr 400,- som blir trykket på neste versjon av plakaten). Det vil også bli spilt en førpremiere som dere kan komme på: tirsdag 7. mai kl 19 – og da til halv pris.
Med vennlig hilsen
Akerselva Kultur- og Teaterlag
Tove S. Christiansen, leder
93017727
Foto: Per Sveaas Andersen
Disen gård, april 1956. Foto tatt fra fylling til Aker Sykehus.
Disen gård er en av Akers mange vin-gårder og ble ryddet en gang mellom år 200 og 800 e.Kr.f. På gammelnorsk betyr dis en gudinne og vin betyr naturlig eng. Gården tilhørte kirken i middelalderen, kronen etter reformasjonen, og var i privat eie fra slutten av 1600-tallet. Driften ble nedlagt etter annen verdenskrig.
