Onsdag 15. februar 2012

Cerealia (Bjølsen valsemølle/«Mølla»).

Tid og sted: Kl. 17.00 foran hovedporten ved Sandaker torg.

Hva skjuler seg bak murene til denne bedriften på Sandaker der mange fra vårt område har arbeidet? Det kan vi få greie på ved å møte opp på Historielagets bedriftsbesøk.

Det er gratis adgang, men på grunn av deltakerbegrensning er det nødvendig med bindende påmelding til Tove Hasle tm.hasle@gmail.com eller på telefon 22 22 22 09, evt. til Kari Walstad Dahl kariwada@online.no eller på telefon 22 22 58 08.

Referat skrevet av Eva Bøe Moen

Torsdag den 10. november var ca. 50 historielagsmedlemmer samlet på Trollvannsstua for å høre doktorgradsstipendiat Karine Stjernholm kåsere over ”Språk i Oslo”. Temaet var opprinnelig ”Oslospråket, med spesiell vekt på vårt område”. Vi hadde kanskje ventet å høre litt ekstra om språket på Kjelsås og Grefsen, men det kom hun ikke inn på. Månen så vi heller ikke noe til, men det ble likevel en hyggelig stund, og det smakte godt med kaffe og wienerbrød en kald høstkveld.

Karine Stjernholm har sett på samspillet mellom språk og sosiale forskjeller i Oslo og har et tredelt prosjekt:

1. Lingvistiske landskap i Oslo

2. ”Oschlo-testen” på aftenposten.no, våren 2010

3. Stilanalyse av talespråket i Oslo

Hun snakket først litt om Oslo-målet før og nå. Tidligere dannet Akerselva et tradisjonelt skille mellom øst og vest. Nå finner vi ikke det samme skillet lenger. Det er ingen klare grenser mellom øst og vest. Det er heller andre ting som skiller i dag, for eksempel hvordan menn og kvinner uttrykker seg forskjellig.

Men Oslo-språket er i stadig utvikling. Vi fikk høre to lytteprøver, begge med 27 år gamle kvinner fra Oslo vest. Det første opptaket var fra 1972, det andre fra 2005. Her ser vi at språket har forandret seg. Karine Stjernholm mente det har skjedd noe med det melodiøse, men også med det grammatiske. Den første kvinnen sa for eksempel min mor og min bror, mens den andre brukte etterstilt eiendomspronomen, moren min og broren min. Den første snakket rolig og klart, den andre hastet av sted og virket mer hektisk. Begge var imidlertid inkonsekvente i språkbruken. De vekslet for eksempel mellom flytta og flyttet og mellom han og ham som objektsform. Denne vekslingen er et typisk trekk ved Oslo-språket i følge stipendiaten.

Karine Stjernholm la stor vekt på dette med menneskemøter. Vi hermer etter hverandre, vi likner litt på samtalepartneren vår. Slike små justeringer fører etter hvert til forandringer.

Store samfunnsendringer har også ført til at språket har utviklet seg. Vi har fått nye samfunnsstrukturer, nye nettverk, uavhengig av geografisk tilhørighet. Vi lever i en global verden med internett, handel med utlandet og direkte kontakt med andre land, og dette har naturligvis også påvirket språket.

At folk i Oslo er opptatt av språket sitt, viste den store ”Oschlo-testen”, som Karine Stjernholm og en kollega la ut på aftenposten.no våren 2010. Det ble den nest mest leste nett-teksten i Aftenposten. 115000 svar kom inn i løpet av to måneder, og det ble mye spennende stoff for en språkforsker å hente ut her. Man ble delt inn i fire språkgrupper og fikk på den måten en slags diagnose.

1. Tradisjonell øst

2. Tradisjonell vest

3. Urban Oslo

4. Gatesmart  (Oslo-mål med innslag fra andre språk enn norsk.)

Men få mennesker er helt konsekvente. De fleste veksler mellom disse kategoriene, alt etter som hvem de snakker med.

Selv om vi ikke lenger har det store språkskillet mellom øst og vest i Oslo, er det fortsatt  ulikheter i de forskjellige bydelene. Karine Stjernholm har foretatt en sammenlikning mellom to områder i Oslo; Majorstua og Grünerløkka. Hun tok bilder av alle fasader, skilt, butikker etc., og fant at mens det på Majorstua bare var kjedebutikker og en utstrakt bruk av engelsk og andre fremmedspråk, var det på Grünerløkka mest enkeltstående butikker med norske navn. På Majorstua fant hun for eksempel ostebutikken ”Fromagerie”, på Grünerløkka ”Birkelundens lille, franske ostebutikk”.

Karine Stjernholm oppsummerte med å si at stedsideologi er synlig i byrommet rundt oss. Vi former det og formes av det. Vestkantmålet har ikke alltid høyest prestisje. Lokal identitet er viktig.

Etter foredraget var det mange interessante spørsmål og innlegg. At språket røper en, fikk vi til slutt et eksempel på. En i salen, som hadde vokst opp på Torshov, fortalte at han og noen venner en gang i studietiden traff noen Ullernjenter som de tilbrakte en kveld med.  De ville imponere jentene og snakket så ”danna som de bare kunne”. Men da de til slutt bad jentene gjette hvor de egentlig kom fra, var disse ikke i tvil!

Hva i all verden er en kjerrat? Bli med på tur lørdag 12. mai, så får du svar.

Pris kr. 400 per person.  Prisen inkluderer bussturen, omvisning på Kjerratmuseet, varm lunsj og omvisning i Bønsnes kirke, hvis vi får det til. For å holde denne prisen, må vi være minimum 30 deltakere.

Påmelding til Tove Marit Hasle, tlf. 22 22 22 09, e-post: tm.hasle@gmail.com

Oppmøte: Kjelsås trikkeholdeplass kl. 8.30, avreise kl. 8.45.

Kjerraten i Åsa er et teknologisk fenomen uten sidestykke i hele verden.  Det ble bygget som et vanndrev et tømmertransportsystem og dannet grunnlaget for et eget lite industrisamfunn i årene 1803 til 1851.  Tømmer fra Land og Valdres ble fløtet  ned vassdragene til Tyrifjorden og inn i Steinsfjorden til Åsa.  Derfra skulle stokkene opp til Damtjern, nesten 400 meter høyere opp, en nærmest umulig teknologisk utfordring på den tiden.  Løsningen ble Kjerraten i Åsa.  Ved hjelp av vannkraft dro kjerratene tømmeret oppover, og ved hjelp av fløting ble stokkene fraktet ned vassdragene i Nordmarka.  Kjerraten ble bygget i årene 1804-1809 for Peder Anker. Ordet “kjerrat” kommer av det tyske ordet “kehr-rad”, som betyr “vendehjul”. Kjerraten var i drift i omkring 40 år. Det finnes fortsatt rester etter rullebanen og hjulhusene i Åsa. I Kjerratmuseet er det bl.a. en 13 m lang modell av kjerraten, med mølle, oppgangssag og vannrenne i stål. Du kan lese mer på www.kjerraten.no

Bønsnes kirke er en liten langkirke fra 1100-tallet. Den ligger på Bønsnes, ytterst på Røysehalvøya i Hole kommune, Buskerud fylke. Bønsnes kirke har lange tradisjoner som gavekirke, og kan ha vært det fra begynnelsen av. Kirken ble tidligere gjerne datert til tidlig på 1000-tallet, men det er nå mer alminnelig å tro at den først ble bygget etter både Norderhov kirke (ca. 1170) og tidligere Stein kirke (trolig bygget i årene etter Norderhov kirke).

På folkemunne heter det seg at det var Olav den Hellige som bygget kirken, men denne teorien er forlatt av både forskere og vitenskap. Det står imidlertid en bauta til hans minne inne på kirkegården, like foran klokketårnet. Noen mener også at Olav kan ha vokst opp på Bønsnes, som er en gammel storgård (nå delt). Andre mener at det var på Stein han vokste opp.

Bønsnes kirke kalles en middelalderkirke fordi den har vesentlige bevarte konstruksjonsdeler fra middelalderen.  Kilde: Wikipedia

Fullmånemøte om språket vårt

Kulturarv er ikke bare bygninger og gjenstander, men også alt det immaterielle, som blant annet talespråket. Vi som er født og oppvokst i bydelen, vet godt at det er flere språklige varianter her, og at det var (og kanskje også er) ganske stor forskjell på hvordan man snakket på Grefsen i forhold til åssen man snakka på Kjelsås, for ikke å snakke om i Nydar’n.

Torsdag 10. november blir det fullmånemøte på Trollvannsstua, der temaet nettopp er talemålet. Karine Stjernholm er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun var en av dem som sto bak ”Oschlo-testen” i Aftenposten for en tid tilbake, og hun vil fortelle oss om språket har forandret seg i løpet av en generasjon, og om det er forskjeller mellom områder i bydelen.

Dette temaet var opprinnelig tenkt til fullmånemøtet i fjor høst, men måtte av forskjellige årsaker avlyses. Nå prøver vi igjen, og vi satser på at det også denne gang blir fullt hus uten avlysning.

Ingen påmelding. Inngangspenger kr. 90.-

Referat skrevet av Finn Geiran

I vakkert sensommervær tok 25 historielagsmedlemmer det nye skianlegget i øyesyn, først med en rask tur ned i lia til Midstuebakken. Denne delen av anlegget er ikke helt ferdig ennå. Fremdeles gjenstår det å bygge 4 – 5 hoppbakker i forskjellig størrelse, som skal sikre rekrutteringen. I mellomtiden lot vi oss imponere av noen eldre herrer som tydeligvis ikke ville gi slipp på ungdommen, og som benyttet den plastbelagte, store bakken til å vise oss og hverandre gamle kunster. Deretter tilbake til selve stadionanlegget der det smalt friskt fra skiskyttere som forbereder sesongen. Det er hyggelig å konstatere at anlegget er i bruk også sommerstid.

Skimuseet var åpent, men tårnet dessverre lukket på grunn av lynnedslag i heismaskineriet. Museet er imidlertid så interessant i seg selv at det er vel verdt et besøk. Fremdeles er det utstillingen om polfarerne som imponerer mest. Det er når man ser det utstyret de brukte, at man forsår hvilke ufattelige prestasjoner som ble utført for 100 år siden. Men det ble selvsagt også anledning til litt mimring da vi kjente igjen vår barndoms skiutstyr. Akk ja, tiden går!

Vi endte på Holmenkollen Park Hotell der forfatteren og folkloristen Thor Gotaas tok oss med på en ellevill, men åpenbart godt dokumentert reise i norsk skihistorie, med hovedvekt på langrenn. Det er ikke mulig å gi et dekkende referat av dette fyrverkeriet av et foredrag, som startet med vikingenes kappestrid på ski, via 1600- og 1700-tallets militære skisport, til 1800-tallets profesjonaliserte skiidrett på løkkene rundt Kristiania. En del av sporten besto i å forsere gjerder, og det ble vist bilder av forskjellige stilarter. I et renn i Brumundal var det 17 gjerder å forsere! Det siste dokumenterte rennet med forsering av gjerder fant forresten sted i 1960.

50-kilometeren er en norsk oppfinnelse. Det første rennet ble arrangert i 1888 fra Majorstua. Det gikk opp til Holmenkollen, ned i Sørkedalen og tilbake til Majorstua. Ved innkomsten ble alle løpere av helsemessige årsaker beordret til å innta store mengder øl, hvilket gjorde at løperfesten ble noe rotete. Det hendte man løste det problemet ved å arrangere festen kvelden før rennet. Det ga de underligste resultater dagen etter. Det ble etter hvert mer skikk på det, ikke minst da 50-kilometeren ble flyttet opp til Holmenkollen i 1902. Gotaas la fram en mengde bilder med tilhørende anekdoter om de gamle helter, de som kom ut av skogen, gikk rennet og dro hjem igjen til fortsatt tømmerhogst.

I 1952 deltok norske jenter for første gang i olympisk langrenn. Blant dem var Ingrid Løken. Senere dukket hun opp som norsk langrennstrener under navnet Wigernæs og fullførte verket sitt med ”Jentut’ens” gull i olympiaden i Grenoble i 1968. Senere vet vi jo hvordan norsk kvinnelangrenn har utviklet seg.

Gotaas var også innom Vidarløpet fra Stryken til Kjelsås, som i en periode fra slutten av 1930-årene og fram til 1960 verdens største turløp (definisjonen på et turløp er at man går med sekk med en viss vekt).

Thor Gotaas trøstet til slutt oss nostalgikere med at det er håp om at den gamle traseen til 2 x 25 kilometer skal gjenåpnes og benyttes ved worldcuprennet i Holmenkollen i 2013. Kanskje vi enda en gang kan stå inne på Glåmene, se rimete løpere passere og høre tidene på radio når de senere passerer Heftyevillaen? Det er nå fortsatt det som er langrenn!

Søndag  22. mai 2011

Referat skrevet av Kjell Johannessen

Frammøte: 25 personer i (stort sett) godt turvær.

Arrangement: Tur i Martin Kristiansens fotspor med Finn Geiran som turleder.

Første stopp var Midtodden. Dette var opprinnelig en husmannnsplass under Vestre Grefsen. Iver Olsen kjøpte Vestre Grefsen skog med Midtodden i 1844 ( ti år senere kjøpte han også Østre Grefsen), og han og hans familie brukte Midtodden som ”løkke” og friluftsparadis i en periode. Stedet ble i 1879 solgt til brukseier Drewsen ved Bentse bruk, han bygde et ”jaktslott”, og skal ha hatt besøk av bl.a. Bjørnstierne Bjørnson. Drewsen solgte til Oslo kommune i 1891, og Midtodden ble drevet som gårdsbruk frem til 1960-årene, da bygningene ble revet og skog plantet på det meste av området.

Neste stopp var Monsetangen, der det tidligere lå en husmannsplass under Linderud gård. Omkring år 1900 ble det utarbeidet omfattende planer for bolig-utbygging i området Monsetangen- Solemskogen, med forslag om et stoppested på jernbanen og utparsellering av 274 boligtomter i ås-siden. Store deler av planene ble stanset av hensyn til Maridalsvannet som drikkevannskilde, men mange hytter ble bygget nærmere Solemskogen. Denne historien er beskrevet nærmere i boken ”Solemskogen-skogsgrenda i storbyen” utgitt av Solemskogen Vel.

Vi vandret videre nordover på den nye skitraseen opp til skogsbilveien fra  Sandermosen, og svingte til høyre opp til Damputtbekken (fra Styggedalen/Vesle Gryta), den fulgte vi et par hundre meter. Her har Olle Cederbrand gjort to interessante funn, den øverste er en gammel kølabonn. Dessverre kunne ikke Olle delta selv på besøket, men Finn demonstrerte først gehalten i saken ved å ta frem en liten spade som en av deltakerne fikk låne for å grave seg 15 cm ned i bakken og avdekke et tydelig kull-lag, et overbevisende innslag. Finn redegjorde for hva en kølabonn er, og hvordan produksjon av trekull foregikk i en reis-mile, med ”konge” i midten av kullmilen, stabling av trevirke rundt , tildekking , opptenning og nøye kontroll av trekk og varme. Poenget var ved oppstart å oppnå forbrenning nær”kongen”med tilførsel av oksygen og en temperatur i trevirket omkring på bare et par hundre grader, slik at fuktighet fordampet. Etter en stund ble lufttilførselen stanset, temperaturen ville da stige i en periode (max 700 grader), og sluttproduktet av en ufullstendig forbrenning i løpet av kanskje et par uker skulle bli trekull med høyest mulig karbon-innhold og lite fuktighet, svovel og tjære mv. (les mer ved å google ”trekull”).

Like nedenfor kølabonnen er det et par langstrakte groper i terrenget, som Olle også har merket seg, og som kan se ut som spor etter fangst-groper. Se egen artikkel i På Jakt og Vakt 2/11. Dette skal undersøkes nærmere sammen med fagfolk fra Universitetsmiljøet.

Vi snudde nedover igjen samme vei som vi kom, og fra skitraseen tok vi av til høyre et par hundre meter nedenfor skogsbilveien, på en utydelig sti nedover mot vest. Ikke langt fra togsporet viste Finn oss sporene etter to ulvegroper, antakelig ”driftet” av Sanner gård. Prinsippet var en dyp grop med vertikale sider, kledd med stående stokker som var vanskelig å klatre opp. En stolpe stod i midten, på toppen av den i høyde med terrenget var festet en horisontal plate, og på den ble det bundet fast en geitekilling. Graven mellom platen og terrenget rundt ble dekket av et svakt ”gulv” dekket av granbar og snø, og ulven som etter hvert kom for å spise den mekrende geitekillingen falt nedi og ble der til gårdsfolket kom og avlivet den.

Siste post på turen var en kølagrop et par hundre meter mot nord, like ved stien fra Slåttebråten mot Sandermosen. Dette var spor etter en annen type kullmile enn reis-mila, slike miler nede i groper var vanlige fra 7-800 tallet. Her ble trevirket stablet nede i en grop som ble gravet i drenert sand/grus, opp til høyde med terrenget, og deretter dekket over for å kunne regulere trekk og varme.  Denne kullmila var sannsynligvis benyttet for å skaffe trekull til gårdssmia på Sanner gård.

Både ulvegraven og denne kølagropen er ”sertifisert” av arkeolog fra Universitetets kulturhistoriske museum for et par år siden.

Dermed var en interessant og hyggelig tur fullført. Takk til Olle Cederbrand og Finn Geiran for grundige for-studier og god formidling!

1. Godkjenning av møteinnkalling

Det var ingen innsigelser til møteinnkallingen.

Møteinnkalling ble godkjent.

2. Valg av møteleder og referent

Styret foreslo Frank Aage Fjellbekk som møteleder og Sigrid Rannem som referent.

Styrets forslag ble bifalt.

3. Årsmelding for 2010

Møteleder gikk gjennom årsmeldingen punkt for punkt. Jan Andresen hadde følgende kommentar: Dersom bevilgningen som ble foretatt i 2010 til kirkeorgel fortsatt står ubrukt ved årets slutt, bør bevilgningen trekkes. Finn Geiran presiserte formuleringen i vedtaket om at det forutsettes at det må igangsettes ny innsamling før utbetaling utløses, men at vedtaket fra forrige årsmøte står ved lag inntil årsmøtet eventuelt fatter nytt vedtak. Jan Andresen varslet om at han på neste årsmøte vil lansere et forslag om at bevilgningen trekkes dersom den ikke er utløst i mellomtiden.

Årsmeldingen ble tatt til etterretning etter kommentar.

4. Regnskap for 2010

Kasserer gikk gjennom regnskapet punkt for punkt. Regnskapet hadde et overskudd på kr. 3638 når finansinntekter er medregnet.

Det var ingen kommentarer eller innsigelser til regnskapet.

5. Revisors beretning

Revisorene anbefalte regnskapet godkjent.

Årsmøtet godkjente regnskapet uten kommentarer.

6. Budsjett og plan for virksomheten 2011

Kasserer redegjorde for budsjettet. Det er gjort opp med et underskudd på kr. 44.500. I dette inngår en budsjettpost på kr. 30 000 øremerket for et prosjekt med sikte på elektronisk lagring/arkivering av tidligere utgaver av På Jakt og Vakt. Forventet underskudd vil bli dekket av opptjent egenkapital. Leder redegjorde kort for årsplanen for 2011, som ellers er i tråd med vanlig virksomhet fra de senere år.

Det var ingen ytterligere kommentarer eller innsigelser til budsjettet eller planene.

7. Fastsettelse av kontingent

Årskontingenten for 2011 er kr. 175. Med bakgrunn i at budsjettet viser at regnskapet for 2011 vil gå mot et klart underskudd, la styret fram et forslag som leder redegjorde for. Det går ut på at kontingent for 2012 økes til kr. 200.

Styrets forslag ble vedtatt.

8. Innkomne forslag

Ingen forslag var kommet inn fra medlemmene.

9. Valg

Leif Svendsen la fram valgkomiteens forslag.

Fire styremedlemmer står på valg. Finn Geiran og Gudveig Solbjør har frasagt seg gjenvalg, mens Sigrid Rannem og Jan Andresen stiller til gjenvalg. Til ny leder ble foreslått Harald Koht. Som nytt styremedlem ble foreslått Tove Hasle.

Revisor på valg er Bjørnulf Sandberg. Han ble foreslått gjenvalgt.

I valgkomiteen er Anne Marstein på valg og ønsker avløsning. Som nytt medlem av valgkomiteen ble foreslått Stein Øberg.

Alle ble valgt ved akklamasjon.

Styret har følgende sammensetning:

Valgkomiteen har følgende sammensetning

Nestleder Astrid Holen takket Finn Geiran for innsatsen som medlem av styret i Historielaget i ti år, de siste seks som leder. Finn Geiran takket Gudveig Solbjør for hennes innsats i styret og kalenderkomiteen i fire år og ønsket Harald Koht og Tove Hasle velkommen i styret.

Foredrag

Etter pause med frukt og drikke holdt Tor Edvin Dahl et morsomt og varmt foredrag om sin oppvekst på Kjelsås med to sterke damer; mormoren Pernille Holmen og Synnøve Finden.

Referent: Sigrid Rannem

Torsdag 17. februar 2011
Frammøte: ca 27 personer
Arrangement: “Hva skjuler seg i de byhistoriske arkivene? Orientering og omvisning.”
Referent: Kjell Johannessen

Ellen Rødsjø og Lars Rogstad ønsket velkommen og stod for en grundig presentasjon av Byarkivets historie, organisering og oppgaver, samt fremvisning av en rekke interessante eksempler på hva vi kan finne og studere i arkiv-lagrene, ikke minst av lokalhistorisk betydning.
Oslo Byarkiv ble en egen etat i 1992, og har ca 17 årsverk. De flyttet inn i lokalene i Maridalsveien 3 i 1999, der disponerer de ca 20 hyllekilometer som nå er fulle. De gir ut sitt tidsskrift ”Tobias”, i varierende antall nummer pr år. Navnet Tobias har sin historie fra den tid arkivene var plassert i Rådhusets østre tårn, og ble kalt ”Tobias i tårnet” i fagmiljøet. Som Tobias i Kardemommebys tårn var hukommelsen i Torbjørn Egners eventyrby, skal bladet “Tobias” formidle Byarkivet som hukommelsen i Oslo kommune. Bladet kan leses i fulltekst på Byarkivets hjemmeside.
Lesesalen er tilgjengelig for alle, og med god service når det gjelder å hente frem materiale og annen bistand så langt ressursene strekker til. Åpningstider med mer finnes på hjemmesiden (mandagsstengt). Trådløst nett og tilkoplingsmuligheter er til disposisjon.
Vi ble informert om, og til dels vist mye spennende arkivmateriale, bl.a.:
- Digitalisering av folketellinger for Oslo og Aker for 1923
- Adresselister/manntallslister
- Helserådets meldinger om fødsler 1898-1953
- Helserådets protokoller om anmeldte døde
- Forhandlingsprotokoll for Spinneriet i Nydalen fra 1849
- Protokoll fra Disen Ski- og Fotballklubb i 1923
- Div. skoleprotokoller fra Kjelsås og Grefsen
- Branntakst for Grefsen skole fra 1905
- Kartserie fra ca 1920-1970 for området Lettvinten-Glads veg.
Dette var bare et ørlite utvalg fra magasinene, der det eldste dokumentet er et privilegiebrev fra 1651 som ble funnet i en søppelcontainer.
Alle som er interessert i lokalhistorie eller slektshistorie anbefales å besøke dette interessante og hyggelige stedet for i ro og mak å studere dokumenter. Ta en titt på hjemmesiden først: www.byarkivet.oslo.kommune.no

Historielagets hjemmesider har eksistert i 5 år, og web-redaktøren har etter fattig evne forsøkt å være det.
Nå overføres ansvaret for hjemmesidene til Sigrid Rannem, og samtidig tar vi i bruk ny, enklere og gratis web-software (WordPress).Jeg takker for meg som web-redaktør, og ønsker Sigrid lykke til!

Kjell Arne Johannessen