Vellykket sangkveld på Disen gård

Musikken

Ensemblet:

Kjetil Hillestad på bass, Brit Johnsen på piano og Marit Riktor på fiolin sørget for vakkert tonefølge, og en riktig nok temmelig hes Haakon Larsen ledet allsangkvelden på Disen gård i velkjent stil.

Gudmund Hummelvold

Gudmund Hummelvoll viste lysbilder og dro gjennom Rønningens 100-årige historie fram til dagens splitter nye og moderne anlegg på 20 minutter.

 

 

 

 

 

Tekst og foto: Johs Bjørndal

 

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Vellykket sangkveld på Disen gård

September: Minnetavlen øst i Hansakollen over falne under 2. verdenskrig

august

Foto: Øivind Enersen

Historielagets Markagruppe arrangerte 24. september 2000 skautur i Hansakollen innerst i Maridalen. Et av målene var minnetavlen over de to motstandskarene Arne Eikrem fra Grefsen og Karl August Nerdrum fra Ullevål hageby. Motstandskarene ble skutt i kamp med tyske soldater 18. mars 1945.
Turdeltakerne er her samlet rundt minnetavlen.
Lederen Martin Kristiansen sitter nederst til høyre, Knut Røhne står bakerst til venstre og Alv Berg er nummer tre fra venstre i samme rekke. Styremedlemmene Kirsten Hox stående til høyre for skiltet og Kari Pape i gul jakke foran skiltet. Flere fra familiene til Eikrem og Nerdrum var også til stede på denne turen.
I tillegg til Øivind Enersen var Odd Nielsen fotograf på turen. Han sitter foran til venstre.
Denne tavlen ble satt opp i 1995, og avløste en eldre utgave som sto på samme sted fra 1980 til 1995.

august 1 Originalen fra 1980.

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for September: Minnetavlen øst i Hansakollen over falne under 2. verdenskrig

August: Maridalsspillet

Maridalsspelet

Foto: Espen Bratlie

Maridalsspillet

Maridalsspelet 2017: Maria Fili (Marias barn) spilles 15.-19. august

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for August: Maridalsspillet

Vellykket tur til Færøyene 07.-13.08.2017

Stein Øberg sitt bilde.

Bilder fra turen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Vellykket tur til Færøyene 07.-13.08.2017

Juli: Fotballkamp i 1928

Fotballkamp

Fotballkamp Spigerne – Væverne 3.7.1928. Spigerne (fra venstre): Hans Vatvedt, Per Valebjørg, Einar Johansen, Bentsen, Alf Hauan, Ivar Hole, Asbjørn Riiser, Alfred Borg, Larsson, Einar Gornitzka, Sverre Syversen. Væverne: Aksel Brathole, Robert Olsen, Villy Janson, Eivind Berg, Brede Lie, Thor Gjessing, Ivar Bjørkman, Sverre Johnsen, Trygve Sønsteby, Peder Mosgaard, Hans Saabye, Finn Lotun (Lieblein) Fotografiet er en gave fra Væverne 30. april 1948.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juli: Fotballkamp i 1928

Øyvin Rannem: Bokstavene i historien

Bokomtale

Øyvin Rannem har i en tiårsperiode formgitt Historielagets tidsskrift På Jakt og Vakt. Like lenge har han arbeidet med å skrive boken Bokstavene i historien – Maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Jeg har hatt den udelte glede å følge dette prosjektet fra sidelinjen i disse årene, samtidig som jeg som redaktør har måttet tilpasse produksjonen av På Jakt og Vakt til Øyvins utallige reiser til Italia, fortrinnsvis Roma. Der har han tidvis hatt en mindre leilighet til disposisjon for å fravriste bokstavene sine hemmeligheter. Det er ikke den historiske bygning eller minnesmerke med hugne, malte eller støpte tekster han ikke har studert i detalj.9788232800759

Øyvin er typograf og en sann bibliofil; altså en person som ikke bare er opptatt av bøkenes innhold, men også dens form og utseende, og – ikke minst – formens sammenheng med innholdet. Den oppmerksomme leser av vårt utmerkede tidsskrift vil muligens ha merket seg at mens den løpende teksten hele tiden har hatt samme skrifttype (Minion), har skrifttypene i overskriftene variert avhengig av innholdet i artiklene. I en kort, nostalgisk epistel har det vært benyttet en annen og lettere skrifttype enn i en vitenskapelig anlagt artikkel om stedsnavn, eller i en historie fra annen verdenskrig.

Til tross for at jeg har fulgt prosessen, eller kanskje nettopp derfor, har jeg funnet det vanskelig å anmelde boken. Her måtte et sikrere faglig ståsted legges til grunn. Desto mer gledelig er det derfor å referere fra Dagens Næringslivs fredagsmagasin for 26. mai i år, der boken til Øyvin presenters på følgende måte av den renommerte anmelderen og dokumentarforfatteren Bjørn Gabrielsen:

”Du kommer aldri til å skrive eller lese på samme måte igjen. Øyvin Rannems bok Bokstavene i historien er en norsk saksprosabok av internasjonalt format. For ikke så alt for lenge siden var det en populær form for norsk flagellantvirksomhet som gikk ut på at man misunte svenskene for musikkindustrien og danskene for filmen. Men hva hadde man selv? Selvkritikken var kanskje kokett, men det er rart med selvpisking, man kan savne den når den er borte.

Uansett kunne man kanskje i dag ha svart at, vel nordmenn har saksprosa og dokumentarlitteratur som selges i utlandet med slik suksess at kjøperne av de oversatte utgavene ikke reflekterer over forfatterens opphavsland overhode.  Lars Mytings Hel ved, Thor Gotaas´Løping og alt av Åsne Seierstad deltar med største selvfølgelighet i verdenseliten sammen med Barbara Ehrenreich, Yuval Hariri og Mark Kurlansky. Og til denne kan man også legge til Øyvin Rannems Bokstavene i historien.

Som det sømmer seg en bok om skrift og lesing, er Boksavene i historien en uvanlig smekker bok i utformingen. Innbinding, papirkvalitet, satsspeil, det som om man kan høre designavdelingen og trykkeriet smatte med tungen og kysse seg på fingrene. Illustrasjonene av inskripsjoner og manuskripter er tallrike og krystallklart gjengitt, men valgt med omhu, slik at ingen poenger er gjentatt.

Men det er ikke så lekkert at leseren distraheres fra det som vitterlig er en utrolig nerdete fremstilling av hvordan bokstavenes utvikling gjennom historien forteller oss om alt annet, og hvordan alt annet gir oss pekepinn om hvorfor bokstavene ble som de ble.

Rannem har undervist i typografi og skrifthistorie og har en tørr, men effektiv pedagogisk stil, der eleven forberedes på hva som kommer og der faguttrykk gjentas akkurat passe rytmisk til at man etter kort tid tar seg i å lese setninger som ville vært uforståelige en time tidligere.

”Ingen tidligere periode har hatt tilgang til et så stort repertoar av bokstavformer som karolingerne hadde; capitalis quadrata, capitalis rustica, unical, halvunical og minuskel, i tillegg til mer uformelle varianter av kursiv”. Slik kan Rannem skrive halvveis ute i boken, og den tidligere ignorante leser tenker oppglødd ”jaggu, tenk det”.

Et vanlig knep i saksprosa og dokumentarlitteratur er å formidle et felt gjennom en hovedperson, ofte forfatteren selv. I den aktuelle East West Street av Phlippe Sands beskrives historien til de juridiske begrepene ”folkemord” og ”forbrytelser mot menneskeheten” gjennom forfatterens egen familietilknytning til den ukrainske byen Lviv. I Tom Reiss´ Orientlisten og Den sorte Greven ligger mye av spenningen i skildringen av forfatterens research- og arkivarbeid.

Rannem tillater seg svært få grep av dette slaget. Han kan fortelle at første gang han så florentinske epigrafiske innskrifter, betraktet han dem som ”klossete og inadekvate forsøk på å gjenskape den klassiske capitalis. Uforståelig klossete, faktisk”. Og det er faktisk noe deilig ved å slippe særlige forsøk på å skape spenning ved en individuell skjebne.

Trenger du en kjapp og solid gjennomgang av Europas historie, er dette ikke den verste boken du kan lese. Og du vil kunne enormt mye mer om bokstavene enn du trodde var mulig når du er ferdig”.

Bjørn Gabrielsen er ikke den eneste som gir boken en strålende omtale. Bjørn Ivar Fyksen omtaler den som en ”glitrende bok” i sin omtale i Klassekampen 24. juni. For egen del vil jeg legge til at dette er en lærd bok, men skrevet i et språk som gjør at selv kompliserte sammenhenger er lett å forstå. Det finnes refleksjoner og passasjer, ofte med elegante formuleringer, som ikke bare gir kunnskap, men som også gjør leseren klokere.

Det er ikke til å stikke under stol at Øyvin har hatt vanskeligheter med å finne forlegger til denne boken, smal som man skulle tro at den er, men med støtte fra Det Faglitterære Fond og Fritt Ord kan det synes som om forlaget Press har skutt gullfuglen. Der så man kvalitetene ved manus og de muligheter det innebar til å nå et bredere publikum, men også til en internasjonal lansering, og dermed et langt større marked enn det norske. Den trykkes nå opp i nytt opplag. Øyvin skriver i innledningen:

”Mye av denne historien handler om bokstavform og estetikk. Men den handler også om visuell kommunikasjon og det budskapet som – nødvendigvis – bor i form. Den handler dessuten om politikk og bruken av visuelle symboler som virkemidler i kampen om makt. Bokstavform oppstår og utvikler seg ikke i et vakuum eller i et isolert estetisk rom. Det er alltid en bakenforliggende årsak, og den ligger ofte et godt stykke unna form og estetikk. Et hovedpoeng med denne boken er å bringe estetikken og årsakene nærmere hverandre, og spesielt undersøke den – kanskje noe overraskende – sammenhengen mellom bokstavutvikling og storpolitikk.

Boken er delt inn kronologisk i seks hovedperioder; antikken, kristendommen, karolingerne, renessansen, barokken og fascismen. Jeg oppfatter dem alle som distinkte perioder i utviklingen av kapitalskriften, hver med sine utviklingstrekk og hver preget av storpolitiske hendelser”.

Man tar feil dersom man tror at dette utelukkende er en bok for fagfeller, selv om den også er det. Øyvin har ønsket å åpne ”bokstavverdenen” for et større publikum. Den gir en meget interessant innføring i europeisk historie med utgangspunkt i en skriftkultur som har preget Europa siden antikken. Han påviser at skrift er en kunstart som gjenspeiler den tiden den er skapt i og ofte er en slagmark for konkurrerende skriftkunstnere. Min avsluttende refleksjon er følgende: Bokstaver gir mulighet for informasjon, og informasjon – korrekt eller ”alternativ” – gir makt, jfr. en viss her Trump. Bokstavene er altså også et farlig verktøy, men vi hadde ikke greid oss uten.

Boken er på 390 sider og rikt illustrert. Historiske tekster er oversatt fra latin av Anne Katrine Frihagen, som mange vil kjenne som tidligere lektor ved Grefsen videregående skole, Mange av bildene er tatt av Øyvin. Boken har i en periode hatt hedersplassen i Norlis ”Bokvindu” i Universitetsgaten. Man behøver ikke betrakte seg selv som nerd for å ha glede av Bokstavene i historien.

Finn Geiran

Revidert 27.06.17

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Øyvin Rannem: Bokstavene i historien

Besøk på Grefsen skole 14.06.2017

Grefsen skole

Da Grefsen skole feiret sitt hundreårsjubileum i 2005 ble det utgitt en bok med mange hyggelige tilbakeblikk og litt trist omtale av en slitt skole med få utsikter til forbedringer. Nå, tolv år senere, fremstår skolen som et eventyrlig flott anlegg, pusset opp fra ende til annen. Så noen ganger blir ønsker faktisk oppfylt uten eviglang planlegging og utallige omkamper…

De eldste byggene har beholdt fasadene og verdigheten, men innvendig er de ombygd fullstendig blitt tilpasset moderne utstyr og læringsmetoder. Mange bygg er revet for å gi plass til ny …

Stein

Rektor Are Enger (t.v) og historielagets nestleder Stein Øberg ønsket velkommen på litt utradisjonelt vis….Elev-1

Den eldste eleven som kom på besøk denne kvelden var Odd Fløymo som gikk på Grefsen skole fra 1935 til 1942.

Gammel fane

Skolens gamle fane har påskriften «Her er sommersol nok – Her er sædejord nok».

oppmøte

Mange av de fremmøtte fortalte egne historier fra Grefsen skole den gang de var ute på landsbygda med jorder og beitende dyr der det nå er fotballbaner og lekeapparater.

Are Enger & co har en kjempeflott arbeidsplass og et inspirerende læringsmiljø.Det er ingen ting som minner om slitte, fuktige korridorer og dusjer. Rektor vil gjerne samarbeide tettere med Historielaget, noe som ble kvittert med å få overrakt en ekstra bunke av tidsskriftet På Jakt og Vakt til spredning til spesielt historieinteresserte av alle aldere. Vi kommer garantert tilbake!

Neste skolebesøk er programmert til onsdag 18. oktober 2017 klokken 19 på Morellbakken skole, tidligere bla Grefsen Videregående skole og Grefsen gymnas. Mange sees nok igjen da, for dette var både interessant og moro!

Tekst: Stein Øberg

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Besøk på Grefsen skole 14.06.2017

Juni: Grefsen skole klasse 4B 1950

klasse 4b

1. rekke fra v.: Jens Skard, Arne Schøyen, Erik Oulie, Bjørn Guneid, Egil Pettersen, Finn Geiran, Arne Essén, Bjørn Hansen. 2. rekke fra v.: Øyvind Syversen, Svein Morgenlie, Arild Samuelsen, Arve Borgen, Odd Pettersen, Åge Sjømoen, Tore Pedersen, John Monn, Jan Øyvold, Dagfinn Hartvedt, Sverre Jølstad. 3. rekke fra v.: Tore Dahl, Jan Amundsen, Tore Dybendahl (bakerst), Jan Otto Winther, Terje Schou Nilsen, Sigmund Østbøl, Jonny Nilsen. Lærer (ikke med på bildet) var Ragnhild Valebjørg.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juni: Grefsen skole klasse 4B 1950

Besøk på Morellbakken skole onsdag 18. oktober kl 19.00

Historielagets medlemmer med venner ønskes velkommen til omvisning  på Morellbakken skole som er nyoppusset og nå fremstår som en moderne ungdomsskole for ca 400 elever.

Grefsen gymnas

Oppmøte ved hovedinngangen – ingen påmelding. Gamle elever som har gått på Grefsen gymnas/Grefsen videregående skole ønskes spesielt velkommen!

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Besøk på Morellbakken skole onsdag 18. oktober kl 19.00

Mai: Kjelsås framlag 1. mai 1939 (?)

Kjelså framlagProspektkort-tekst: «Til inntekt for Falkenbergleiren 1939». Bildet viser 1. mai-tog 1939 (?) fra Kjelsås Folkets Hus. I første rekke fra høyre: Gunnar Hansen, Kjell Engebretsen, Torleif Eriksen, Per Olsen, Knut Østli, Rolf Engebretsen, Henry Hermansen, Reidun Pettersen, Berit Larsen, Rolf Engebretsen, Evald Hägerstrøm, Frank Johansen, Bjørg Sandhaug, Mary Johansen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mai: Kjelsås framlag 1. mai 1939 (?)