Besøk på Grefsen skole 14.06.2017

Grefsen skole

Da Grefsen skole feiret sitt hundreårsjubileum i 2005 ble det utgitt en bok med mange hyggelige tilbakeblikk og litt trist omtale av en slitt skole med få utsikter til forbedringer. Nå, tolv år senere, fremstår skolen som et eventyrlig flott anlegg, pusset opp fra ende til annen. Så noen ganger blir ønsker faktisk oppfylt uten eviglang planlegging og utallige omkamper…

De eldste byggene har beholdt fasadene og verdigheten, men innvendig er de ombygd fullstendig blitt tilpasset moderne utstyr og læringsmetoder. Mange bygg er revet for å gi plass til ny …

Stein

Rektor Are Enger (t.v) og historielagets nestleder Stein Øberg ønsket velkommen på litt utradisjonelt vis….Elev-1

Den eldste eleven som kom på besøk denne kvelden var Odd Fløymo som gikk på Grefsen skole fra 1935 til 1942.

Gammel fane

Skolens gamle fane har påskriften «Her er sommersol nok – Her er sædejord nok».

oppmøte

Mange av de fremmøtte fortalte egne historier fra Grefsen skole den gang de var ute på landsbygda med jorder og beitende dyr der det nå er fotballbaner og lekeapparater.

Are Enger & co har en kjempeflott arbeidsplass og et inspirerende læringsmiljø.Det er ingen ting som minner om slitte, fuktige korridorer og dusjer. Rektor vil gjerne samarbeide tettere med Historielaget, noe som ble kvittert med å få overrakt en ekstra bunke av tidsskriftet På Jakt og Vakt til spredning til spesielt historieinteresserte av alle aldere. Vi kommer garantert tilbake!

Neste skolebesøk er programmert til onsdag 18. oktober 2017 klokken 19 på Morellbakken skole, tidligere bla Grefsen Videregående skole og Grefsen gymnas. Mange sees nok igjen da, for dette var både interessant og moro!

Tekst: Stein Øberg

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Besøk på Grefsen skole 14.06.2017

Juni: Grefsen skole klasse 4B 1950

klasse 4b

1. rekke fra v.: Jens Skard, Arne Schøyen, Erik Oulie, Bjørn Guneid, Egil Pettersen, Finn Geiran, Arne Essén, Bjørn Hansen. 2. rekke fra v.: Øyvind Syversen, Svein Morgenlie, Arild Samuelsen, Arve Borgen, Odd Pettersen, Åge Sjømoen, Tore Pedersen, John Monn, Jan Øyvold, Dagfinn Hartvedt, Sverre Jølstad. 3. rekke fra v.: Tore Dahl, Jan Amundsen, Tore Dybendahl (bakerst), Jan Otto Winther, Terje Schou Nilsen, Sigmund Østbøl, Jonny Nilsen. Lærer (ikke med på bildet) var Ragnhild Valebjørg.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juni: Grefsen skole klasse 4B 1950

Besøk på Morellbakken skole onsdag 18. oktober kl 19.00

Historielagets medlemmer med venner ønskes velkommen til omvisning  på Morellbakken skole som er nyoppusset og nå fremstår som en moderne ungdomsskole for ca 400 elever.

Grefsen gymnas

Oppmøte ved hovedinngangen – ingen påmelding. Gamle elever som har gått på Grefsen gymnas/Grefsen videregående skole ønskes spesielt velkommen!

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Besøk på Morellbakken skole onsdag 18. oktober kl 19.00

Mai: Kjelsås framlag 1. mai 1939 (?)

Kjelså framlagProspektkort-tekst: «Til inntekt for Falkenbergleiren 1939». Bildet viser 1. mai-tog 1939 (?) fra Kjelsås Folkets Hus. I første rekke fra høyre: Gunnar Hansen, Kjell Engebretsen, Torleif Eriksen, Per Olsen, Knut Østli, Rolf Engebretsen, Henry Hermansen, Reidun Pettersen, Berit Larsen, Rolf Engebretsen, Evald Hägerstrøm, Frank Johansen, Bjørg Sandhaug, Mary Johansen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mai: Kjelsås framlag 1. mai 1939 (?)

Landslaget for historielag 5.-7.mai 2017

«Tekst trenger kontekst» – var hovedbudskapet fra Aslak Sirevåg Myhre, relativt fersk direktør i Nationalbiblioteket, under åpningen av landsmøtet i Landslaget for historielag på Gjøvik helgen 5-7. mai 2017.
Vårt historielag ble på nytt aktivt medlem i Landslaget igjen i 2016, og vi ser allerede store fordeler i å dele kunnskap og erfaringer med andre lag og foreninger.
Nationalbiblioteket arbeider intenst med å gi «alle» digital søkbar tilgang til både skriftlige og muntlige kilder. Det er kjempebra at det i Mo i Rana er avansert utstyr som gjør denne jobben bedre enn noen annen .. 👍.
Historielagenes viktige misjon er å samle inn og formidle både kilder OG historiene rundt. Landslaget er viktig bindeledd til nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer som lokallagene kan stole på tilrettelegger for profesjonell spredning ‘world-wide’ .👌
Summen av dette blir helt topp 👍
At vårt historielag nå følger aktivt med i denne utviklingen setter oss i en gunstig posisjon. Samtidig som vi fortsetter å digitalisere bilder avventer vi et nasjonalt opplegg for digitalisering av skriftlige tekster bl.a «På Jakt og Vakt». I vårt arkiv på Norsk Teknisk Museum er vi så heldige å ha lagret samtlige utgaver på en trygg og ryddig måte, klar for eventuell ‘avlevering’. Men det er bare hvis det skulle vise seg at noe ikke er levert slik regelen lenge har vært at det skal, og det vil overraske meg … 😊Fra Stein Øberg

Rediger

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Landslaget for historielag 5.-7.mai 2017

Busstur til Ringerike lørdag 06.05.2017

Tur til Ringerike museum og Veien kulturminnepark 6. mai 2017

Lørdag 6. mai møtte 41 forventningsfulle medlemmer av historielaget opp for å bli med på tur til Ringerike. Været var strålende, og de påmeldte var møtt opp i god tid før avreise kl 09.00. Det var et vakkert syn som møtte oss da vi kom over Sollihøgda og så utover Tyrifjorden og omegn, og hvitveis og nyutsprunget bjørkeløv fulgte oss langs veien denne flotte vårdagen.DSC_0291

Ved Norderhov kirke ble vi møtt av daglig leder og konservator Preben Johannessen som tok oss med inn i den gamle prestegården. IMG_3304Han fortalte med stor innlevelse om gårdens historie, og fortalte at det var foretatt målinger av tømmeret i veggene som viste at trærne var felt i 1635. Huset anses derfor å være satt opp kort tid etter dette. Det var i bruk som prestebolig helt frem til 1950-årene, men er nå overtatt av Ringerikes museum.IMG_3292

Han startet med å fortelle om presten og prestefrua som flyttet inn på Norderhov prestegård i 1690.  Presten Jonas Ramus var gift med Anna Colbjørnsdatter. De giftet seg da Anna var 15 år gammel, og innen Anna fylte 20 år hadde hun født fem barn! Alle fem barna vokste opp, men Anna overlevde både mannen og samtlige barn. Hun oppnådde en alder av 69 år som var en svært høy alder på den tiden. Vi fikk høre om svenskekongen Karl 12 som i 1716 var i Norge med en styrke på omkring 600 soldater. De kom til Hakadals verk, og planen var å komme seg over til Lier for å angripe Gjellebekk skanse. Planen ble diskutert mellom offiserene, og for å være sikre på at ingen skulle forstå hva de snakket om, foregikk samtalen på fransk. Søren Løchstør som var forpakter på Hakadal verk behersket  imidlertid fransk, og han forsto at de norske styrkene måtte advares! Det var en svært snørik vinter dette året, og en av folkene på gården var en dyktig skiløper. Han ble sendt av gårde for å advare de norske styrkene, og tok seg over Nordmarka til Holsfjorden, videre over isen til Sylling og derfra til Gjellebekk skanse.  Sendebudet brukte 27 timer på den 90 km lange strekningen, og vi har i dag Grenaderløpet som er til minne om denne hendelsen.

  1. mars 1716 kom de svenske troppene til Norderhov prestegård. En norsk styrke på 200 soldater var nå innlosjert på Stein gård som ikke er langt unna, og Anna Colbjørnsdatter sørget for at de ble varslet om at svenskene hadde slått leir på Norderhov. Det fortelles at Anna Colbjørnsdatter klarte å traktere både offiserer og soldater med mat og drikke på en slik måte at de sovnet uten tilstrekkelig vakthold, og de 200 norske soldatene klarte dermed å overmanne de 600 svenskene natt til 29. mars 1716. Vi ble vist kulehull i veggene i stua der vi satt, for kampene foregikk både ute og inne på prestegården. Anna Colbjørnsdatter er blitt stående for ettertiden som en handlekraftig og snarrådig kvinne som er blitt tillagt mye av æren for at svenskene tapte dette slaget ved Norderhov.

Det ble også tid til å høre historien om Jørgen Moe som vokste opp i nabolaget, og som traff Peter Chr. Asbjørnsen for første gang i 1826, nettopp på Norderhov prestegård. De skulle begge delta på et artiumsforberedende kurs som sogneprest Støren skulle holde på prestegården.  Det var her vennskapet mellom Asbjørnsen og Moe startet, og senere samarbeidet de to om å samle inn og skrive ned norske folkeeventyr. Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen og jobbet senere som prest og biskop. I annen etasje i prestegården er det utstilt mange møbler, bilder og andre gjenstander som har tilhørt Jørgen Moe. Han fikk etter hvert fem barn, men ingen av disse fikk etterkommere.  Museet har derfor fått overta mange eiendeler etter Jørgen Moe, og det finnes også eiendeler etter Asbjørnsen i utstillingen. Museet har en liten museumsbutikk med mye litteratur og andre gjenstander som knytter seg til stedet og området.IMG_3362

Etter en kort pause fikk vi komme inn i Norderhov kirke som ble bygget ca 1170. Kirken ble opprinnelig bygget som langkirke av lokal naturstein, men er senere utvidet og ombygget, og er i dag en korskirke med sitteplass til ca 500 personer. Kirken er nøkternt utsmykket, men har blant annet en barokk prekestol fra ca 1582 i tillegg til altertavle datert til ca 1682 utført av Johannes Larsen Skråstad.

Etter en kort busstur ankom vi Veien kulturminnepark der vi startet med lunsj. Maten smakte godt, og praten gikk livlig ved bordene. Kulturminneparken ligger vakkert plassert med vidt utsyn til alle kanter, og her finner vi nok grunnen til at det i sin tid ble anlagt gravplasser og store langhus nettopp på dette stedet.IMG_3411

Det er omkring 100 gravhauger som fortsatt er bevart, og vår guide Jørgen Tinglum Bøckman som er arkeolog og formidlingsansvarlig på museet, startet med å fortelle om kulturminneparken som kom i stand takket være stort lokalt engasjement.  Kulturminneparken er bygget opp rundt et stort antall gravhauger fra eldre jernalder ca 500 f.Kr. til ca 500 e. Kr. I forbindelse med utgravninger av området ble skolen som ligger i området engasjert i arbeidet, og dette ga lokalbefolkningen et unikt eierskap til prosjektet. Dette medvirket nok sterkt til at det ble bevilget penger til å bygge et museumsbygg med utstilling av gjenstander, i tillegg til kafe og museumsbutikk.IMG_3404

I tillegg ble det bygget et langhus, og dette er reist nøyaktig der det største og mest særpregede jernalderhuset sto. Vi fikk en omvisning i langhuset av Bøckman, som fortalte at byggeår for huset som sto der er tidfestet til ca år 0. Det er også slått fast at langhuset sto i 200 år før det brant ned. Huset var 47 meter langt og 8 meter bredt på det bredeste, og det besto av tre deler med et ildsted i hver del.  Det er ingen sikre kilder når det gjelder byggeteknikk av vegger og tak, men det er satt opp en rekonstruksjon som er bygget slik som langhuset antas å ha sett ut. Inne i mørket i langhuset ble vi tatt tilbake i tid av guiden. Han fortalte om funn som er gjort som gir kunnskap om livet på den tiden det opprinnelige langhuset var i bruk. Vi ble også presentert for mysterier som ikke så lett lar seg forklare. Det kan for eksempel se ut som bruken av området ganske brått opphørte, og her er det ingen forklaringer som lar seg enkelt verifisere.IMG_3388

Det ble tid til å gå en runde mellom gravhaugene, og inne i museumsbygget hadde vi anledning til å se på utstilte gjenstander som er tatt opp under utgravningene.

Litt etter kl 15 var vi på hjemvei, og vi var tilbake i god tid før kl 16.30. For de som ikke var med på turen kan begge steder anbefales på det varmeste!

Referat: Hanne Kristine Stagrim, foto: Eli Hanna Husby og Steinar Å. Helgesen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Busstur til Ringerike lørdag 06.05.2017

Besøk på Kjelsås skole 5. april 2017

Kjelsås skole

 

Mer en tretti nysgjerrige ble hilst velkommen av skolens rektor Mette Rasmussen foran det eldste bygget og geleidet inn hovedinngangen og opp i lærerværelset.

Kjelsås skole rektor

Kjelsås fane 1917

Skolens to faner var hengt opp i forbindelse med besøket, Husflidslaget arbeider med å lage en oversikt over tekstiler ved alle bydelens skoler. Entusiastisk fortalte rektor om sine syv år på Kjelsås skole, hvorav to år ble tilbrakt i brakker på Engebråten mens skolen ble pusset opp. Eller kanskje mer korrekt: bygd helt om og påbygd.Tidligere elever

Jahr, eldste deltaker denne flotte vårkvelden, begynte i 1.klasse i 1935. Da var skolen bare 16 år gammel og samlet i ett bygg. Etter orientering og omvisning var han mer enn imponert over hvor kjempeflott det er blitt. Skolen fremstår i dag som et svært ‘undervisningslott’ med stor takhøyde og masse vinduer som gir et åpent og lyst interiør. Alle trives, ble det hevdet, og ingen ting vi så tyder på noe annet.  Men så har også skolens motto alltid vært «Så kjærlighet, høst glede». Kjelsås skole må fortsette med det! Tusen takk for oss!

Stein Øberg

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Besøk på Kjelsås skole 5. april 2017

April: Det våres på Disen gård

Disen gård 1956

Foto: Per Sveeaas Andersen

Disen gård, april 1956. Foto tatt fra fylling til Aker Sykehus.
Disen gård er en av Akers mange vin-gårder og ble ryddet en gang mellom år 200 og 800 e.Kr.f. På gammelnorsk betyr dis en gudinne og vin betyr naturlig eng. Gården tilhørte kirken i middelalderen, kronen etter reformasjonen, og var i privat eie fra slutten av 1600-tallet. Driften ble nedlagt etter annen verdenskrig.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for April: Det våres på Disen gård

Årsmøtets høydepunkt: Kongens fortjenestemedalje til Finn Geiran

 Vilberg og Geiran

Byantikvar Janne Wilberg delte ut medalje og diplom til Finn Geiran

Geiran får medaljen Finn Geiran1Geiran takker Geiran tar kaka

Etter utdelingen ble det kakefest på hele årsmøtet.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Årsmøtets høydepunkt: Kongens fortjenestemedalje til Finn Geiran

Avtroppende redaksjon i På Jakt og Vakt

Takk til Finn Geiran, Øyvin Rannem, Tor Langset og Asbjørg Hammer som gir seg i redaksjonen. De fikk blomster på årsmøte. Øyvin fikk også Historielagets krystallvase for 10 års tjeneste.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Avtroppende redaksjon i På Jakt og Vakt