August: Livets alvor begynner, 1. skoledag

1.skoledag

Foto: Elisabeth Lindvik

Tre ferske skolegutter i Nordhagaveien, på vei hjem fra første skoledag på Kjelsås skole. Fra v.: Larsen, Hans Petter; Andresen, Thorbjørn; Lindvik, Jørgen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for August: Livets alvor begynner, 1. skoledag

Juli: Søndagsskolen besøker Grefsen kirkegård i 1953

Søndagsskolen på besøk på kirkegården 1953

Søndagsskolen på besøk på Grefsen kirkegård. Vi legger blomster på grava til Martha Pedersen Kalland som hadde vært søndagsskolelærer. Bakerst fra venstre: Berit Bjørlingsen, Liv Werner, Kari Andersen, Kari Henriksen, Bergljot Henriksen, Erna Ludvigsen, Elsa Ludvigsen. Foran: Oskar Henriksen, Anne Ludvigsen, Anne Kristiansen, Lisbeth Sveen, Inger Britt Schønberg og Wenche Bråthen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juli: Søndagsskolen besøker Grefsen kirkegård i 1953

Uteliggerhytta til Harald Grande i Grefsenåsen blir restaurert.

Kulturvernprisen i 2015 ble tildelt uteliggerhytta i Grefsenåsen ved skogoppsynsmann Håvard Pedersen.
Bolignød og krigstraumer gjorde at mange måtte etablere seg i små selvbygde hytter i de nærmeste skogsområdene rundt Oslo på slutten av 1940-årene. Den godt skjulte uteliggerhytta i Grefsenåsen er nå det eneste gjenværende fysiske minnet om dette. Skogoppsynsmann i Oslo kommune Håvard Pedersen kom for mange år siden over den hytta som Harald Grande hadde bygd og bodd i mens han arbeidet på Akers mekaniske verksted. Håvard har senere holdt sin hånd over hytta som det kulturminnet den er, men den trenger nå vedlikehold. Håvard Pedersen har påtatt seg denne oppgaven så sant det er økonomi til det. Nå er Håvard Pedersen pensjonert og restaureringsarbeidet er i full gang.

uteliggerhytta

Foto: Håvard Pedersen

Groruddalen historielag, Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen og Sparebankstiftelsen har bidratt med midler til restaureringen.

Håvard Pedersen

Foto: Dagsavisen

Håvard Pedersen i arbeid.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Uteliggerhytta til Harald Grande i Grefsenåsen blir restaurert.

Avduking av minnesteinen over motstandsmannen Sverre Enevold

Avduking 3

Foto: Eli Hanna Husby

I strålene sommervær, på den symboltunge dagen 7.juni, møtte 60-70 personer opp for å hedre Sverre Enevold. Mange av de frammøtte var etterkommere etter Sverre Enevold.

Maridalen Rotary, som i siste fase av den lange prosessen fram til ferdig minnestein, har styrt prosjektet, inviterte til en flott avdukingsseremoni.

Det startet med mingling, mineralvann og smågodt.

Avduking 2

Foto: Eli Hanna Husby

Så holdt presidenten i Maridalen Rotary, Ola Stave, en åpningstale.

Tore Faller fra historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen redegjorde for den lange veien fram. Helt fra plassen fikk sitt navn i 1951, skilt 63 år seinere og nå – endelig – en flott minnestein.

Så fortalte, rådgiver i bydel Nordre Aker, Bent Gether Rønning, litt om bydelens rolle.

Prosjektleder Anne Undertun Marstein redegjorde for prosessen.

Avduking 4

Sist ut var Sverre Enevolds barnebarn Lars Enevold. Han fortalte inngående og engasjert om sin bestefar.            Foto: Eli Hanna Husby

 

Avduking

Foto Tor Langset

I fellesskap avduket så alle talerne steinen og en flott messingplakett kom til syne, montert på en stor stein som kom fra Hauger gård i Maridalen.

Lars Enevold kunne fortelle at Sverre Enevold aldri fikk noen grav og at liket sannsynligvis ble dumpet i Bunnefjorden. Med denne minnesteinen har han på en måte fått sin grav nær hjemmet der han ble tatt. La oss ikke glemme den innsatsen Sverre Enevold og mange med  ham gjorde for at vårt land skulle bli et fritt og godt land. La oss derfor også bruke plassens rette navn: Sverre Enevolds plass.

Tore Faller

 

 

 

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Avduking av minnesteinen over motstandsmannen Sverre Enevold

Juni: Guttespeidere fra Grefsen på tur i 1950

Speidere

1. Grefsen speidergruppe var sommeren 1950 på sykkeltur i Rondane. Her er de fotografert på høyfjellet ved Hjerkinn.
Fra venstre: Tore Corneliussen, Kjell Kopseng, Arne Sunde, Jan Erik Evensen, Arne Richard Stadaas, ukjent, Tor Langset, Kjell Arne Dahl, Bjørn Hammer, Finn Resmann Hansen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juni: Guttespeidere fra Grefsen på tur i 1950

Historielaget besøkte St. Joseph-søstrene på Vestre Grefsen gård

Eldste delen av V.G. hovedgård

Alle foto: Steinar Ågren Helgesen

Drøyt 75 stykker hadde funnet veien til Vestre Grefsen gård i solskinnet på tirsdag ettermiddag for å besøke St. Joseph-søstrene. St. Joseph-søstrene er en katolsk en nonneorden.

 

Søster Andrea tok imot oss

 

 

 

 

Søster Andrea tok imot oss og ønsket velkommen.

Bakgrunnen for opprettelsen av kongregasjonen var et ønske om å gjøre en innsats mot fattigdommen på den franske landsbygden. Pater Medaille hadde en periode drevet evangelisering, og hadde samlet flere som ønsket å leve mest mulig i tråd med sin kristne tro.

Kongregasjonen ble formelt grunnlagt av pater Jean-Pierre Medaille S.J. i 1650, da seks franske kvinner gikk inn i en kommunitet med Medaille som åndelig veileder. De valgte å opprette en kommunitet uten klosterliv og tradisjonelle ordensdrakter, og med en åndelighet som er sterkt inspirert av jesuittenes. De fikk den nødvendige godkjenning av biskop Henri de Maupas av Le Puy-en-Velay.

I 1865 kom 4 søstre til Norge og bosatte seg i Teatergata. De drev flere sykehus i Østlandsområdet fram til 1970-årene, før det offentlige kjøpte sykehusene og tok over driften. Nonneordenen kjøpte tunet på Vestre Grefsen gård i 1935 og brukte det i mange år som psykiatrisk sykehus.

Søster Andrea viste oss rundt i hagen.

Frans av Assisi i hagen

Frans av Assisi ned mot Glads vei

HL i møtesalen

Søster Andrea i kapellet

Historielaget fylte møterommet i ‘låven’.

 

 

 

Kapellet

Søster Gunhild fortalte nonnenes historie.

I 1991 åpnet de et økumenisk retrettsenter, St Joseph  på Nesøya. I 2007 ble det flyttet til Grefsen. Senteret er et tilbud for mennesker som ønsker å utdype sitt forhold til Gud. Dette synes å være svar på et stort behov blant nåtidens mennesker som opplever at materiell velferd alene ikke gir den sanne og dype mening med livet.

I dag bor det 22 søstre, fordelt på 2 felleskap. 19 søstre bor i St. Josephsøstrenes Hjem og 3 søstre, 2 noviser,  2 postulanter og 2 kandidater bor i utdanningskommuniteten, Joseph Huset på samme eiendom på Grefsen.

De har sin egen sykeavdelingen for de eldste og skrøpeligste. Alle er med i felles bønn og den daglige hellige messe når de er i stand til det. På denne måten kan de fortsatt leve sitt klosterliv og ha et  apostolat  ved sitt nærvær og  sin bønn.

Tore takker

Historielagets leder Tore Faller takket for oss og overrakte boka Nord i Aker.                  agg

 

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Historielaget besøkte St. Joseph-søstrene på Vestre Grefsen gård

Haraldsheim fyller 65 år og inviterer til fest!

Haraldsheim newsletter invitasjon

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Haraldsheim fyller 65 år og inviterer til fest!

Historielagets tur lørdag 05. mai 2018

Lørdag 5. mai la historielaget ut på tur med stappfull buss med 58 passasjerer. Været var strålende, og første etappe var unnagjort på ca 1 ½ time.Stenberg Vi besøkte først amtmannsgården Stenberg på Bøverbru, der vi ble vist rundt på gårdsanlegget til Lauritz Weidemann. Han var eidsvollsmann og en markant skikkelse i sin samtid. Det er gjort få endringer og moderniseringer i huset, og for eksempel fremstår kjøkkenet slik det var da huset ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet med kun åpen grue. Guider tilknyttet

Mjøsmuseet viste oss rundt med stor entusiasme på alle destinasjonene vi besøkte. Kjøkkenet på Stenberg gård

Vi spiste lunsj på Ditlevines utsikt – et spisested som ligger i tilknytning til amtmannsgården. Lunsjen besto av flere retter samlet på en tallerken, og alt som ble servert var laget etter oppskrifter nedtegnet av fruen på Stenberg – Ditlevine. Hun og tre ugifte døtre etterlot seg en mengde oppskrifter som er utgitt i en flott kokebok – Amtmanninnen og hennes Døtre. Kokeboka er til salgs på stedet, og er et praktverk med både oppskrifter og gode lokalhistorier.

Viking melk

Etter lunsj kjørte vi ned til Mjøsa. Der besøkte vi Mjøsas Ark som er Mjøs-museets hovedkvarter på Kapp. Her lå den tidligere Vikingmelk-fabrikken som ble grunnlagt av lege og mykolog Olav Johan Sopp. I 1888 oppdaget han en metode for å produsere kondensert melk uten bruk av sukker, og produktet ble hetende Vikingmelk. Fabrikken ble grunnlagt i 1891, og var Østre Totens største arbeidsplass med ca 300 ansatte. Den ble lagt ned i 1928.

Gjøvik gård

Siste stopp på turen var Gjøvik gård som er en fredet empirebygning midt i sentrum av byen. Caspar Kauffeldt, grunnleggeren av Gjøvigs Glasværk, bygget huset på begynnelsen av 1800-tallet. Kauffeldt har mye av æren for at Gjøvik ble en by. Gården ble senere overtatt av familien Mjøen fra Oppdal som eide den i flere generasjoner, men som testamenterte gården til kommunen i 1952. Gjøvik gård er fortsatt et viktig kultursenter for byen, og den er hovedkvarter for Gjøvik historielag.

Det ble også tid til en omvisning i glassverkutstillingen som lå på andre siden av Hunnselva, og det ble tid til en sving ned til Mjøsa for å se Skibladner før vi satte kursen tilbake til Oslo.

Dagen var innholdsrik og spennende med besøk på interessante steder og omvisning av flinke guider. Dessverre var det enda flere som ønsket å være med, men gruppen på 58 var nesten i overkant av det antallet de kunne ta imot de stedene vi besøkte.

Styret i historielaget

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Historielagets tur lørdag 05. mai 2018

Mai: 17. mai i Platåveien 1961

17. mai 1961

Bildet er fra 17. mai 1961 og viser fra venstre Morten Nilsen, Jannicke Pape og Ketil Hox som alle bodde i Platåveien. Denne veien ble anlagt i på 1930-tallet da hele Grefsenplatået ble regulert til boligformål. Grefsen kirke sees i bakgrunnen. Bak fotografen ligger tunet til Vestre Grefsen. Det var gårdbruker Ole Andreas Lilloe-Olsen som den gang residerte på det som ennå var storgården Vestre Grefsen med den mektige renessansepregede hovedbygningen i tegl. Det var med tungt hjerte han opplevde at gården i årene før 2. verdenskrig ble nedbygd bit for bit. Platåveien er anlagt som en akse mellom tunet på gården og Grefsen kirke. Kirken i funksjonalistisk stil, som sto ferdig i 1940, er tegnet av kommunearkitekten Georg Greve. Reguleringsplanen for hele området er utarbeidet av Esben Poulsson. Det var arkitekt Poulsson som også utarbeidet tegninger til bebyggelsen langs Platåveien. Det var godt proporsjonerte horrisontalt delte tomannsboliger i tre, også de i funksjonalistisk stil. De har samme størrelse og samme takvinkel, mens de som kjøpte husene fikk velge i en katalog over forskjellige vindustyper, inngangspartier, verandautforminger og paneltyper. På den måten fikk man med enkle midler til en variert bebyggelse innenfor en klar ramme. Alle husene i samme rekke ligger med samme møneretning og i samme avstand fra veien. Husene ved begge ender av aksen ligger nærmere veien. På den måten framsto hagene som et felles, lukket parkrom mellom husene.I dag er det St. Josephsøstrene som residerer på Vestre Grefsen, der hovedbygningen har fått et markant tilbygg. Mange av husene i Platåveien er bygd på og om slik at den opprinnelige virkningen av en helhetlig plan med et felles parkrom ikke lenger er så synlig. Aksen mellom tunet og kirken er heller ikke lenger til stede på grunn av nyere bebyggelse nærmest tunet.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mai: 17. mai i Platåveien 1961

Mange ville se ‘nye Rønningen’

Historielagets omvisning på Rønningen Folkehøgskole trakk rundt 60 deltagere. De fikk ta de store investeringene som er gjort på skolen nærmere i øyesyn. Rundt 200 millioner kroner er brukt på ny underjordisk idrettshall, kunstgressbane, nytt internat, et utvidet og oppusset undervisningsbygg og en ny etasje på administrasjonsbygget. Dette er delvis finansiert ved at deler av eiendommen er solgt til boligformål, 33 rekkehusleiligheter er under oppføring nord for skoleanlegget.

Assisterende rektor Ottar Nesje orienterte og sto for omvisningen. Han fortalte at Rønningen, som eies av Norges KFUK – KFUM, nå er landets største folkehøyskole, med 187 elever og 35 ansatte. Elevene kan velge mellom 14 linjetilbud innenfor idrett, samfunnsfag, kreativt og sang/musikk. Opptaket skjer etter «først til mølla»-prinsippet, men ikke før 1. februar før påfølgende skoleår. – Men vi kan ikke være helt konsekvente, da ville det blitt altfor få gutter, de søker jo ikke så tidlig som jentene, sa Nesje.

– Vi skal være en kristen, grønn og global skole, sa Nesje. Han fortalte også at skolen bosatte noen enslige mindreårige asylsøkere og engasjerer seg i nærmiljøet, blant annet med «rullatorløp» på Myrerjordet og kurs i digital kompetanse for eldre.

Ottar Nesje

Vi har flest elever fra andre deler av landet, men også noen fra Oslo og en del utenlandske, fortalte assisterende rektor Ottar Nesje.

Fullt auditorium

Auditoriet på Rønningen ble fylt til siste plass av historielagsmedlemmer som ville se den nye skolen.

Herregården + nytt internat

Den vernede internatbygningen Herregården har med det nye internatet fått en ganske nær nabo.

Studenter

Helene Bakke (t.v.) og Martine Birkeland viste villig fram sin nye, fine studentleilighet.

Idrettshallen

Mange meter under bakken finnes en ny idrettshall på 1000 m². Den leies de fleste hverdager it til Kjelsås I.L.

Tekst og foto: Johs. Bjørndal

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mange ville se ‘nye Rønningen’