Markering av Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen 40 år 1979-2019

Som det eldste og største historielaget i Hovedstaden, ønsker Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen alle
velkommen til en skikkelig 40-års-feiring på «Svetter´n» lørdag 26. oktober 2019 mellom klokken 11 og 15.
«Svetter´n» er kallenavnet på Grefsen og Disen Velhus i Kjelsåsveien 18. Her ble Historielaget stiftet i 1979,
og her skal vi feire 40 års jubiléet.
I storsalen serverer Historielaget gratis gjærbakst, saft og kaffe som kan nytes mens du hilser på andre
nysgjerrige og studerer gamle bilder og kart. Kom gjerne med spørsmål og kommentarer til de nye
lokalhistoriske kartene som er under arbeid med tydelige grenser mellom gårdene og dermed områdenavn.
Har du noen gamle fotoalbum liggende? Da kan du legge igjen navn og adresse og bli kontaktet for «utlån»
til digital kopiering.
Fra scenen serveres det korte innslag, både musikalske og i kåseriform. Vi får besøk av Garderobefosilene,
Kor 21 og sikkert flere andre lokale ildsjeler, tilpasset denne kjøreplanen:
Kl 11-12: Velkommen, jubileumshilsener.
Kl 12-13: Historiske tilbakeblikk, historielagets rolle og betydning sett fra ulike ståsteder.
Kl 13-14: Framtidas historielag: nye digitale muligheter. Introduksjoner og demonstrasjoner ved
Nasjonalbiblioteket, Kartverket, Minner.no.
Kl 14-15: Ungdommens time: presentasjoner av tiltak for ungdom. Grefsenkollen-guide Simen Østgaard
Pettersen har fått midler fra Landslaget for lokalhistorie til «Lokalhistorie i skolesekken» slik at en god del
skoleklasser har vært med ham på tur.
Du kan komme og gå etter som det passer. På veien hjem kan du få med et tidsriktig praktisk minne. Hva det
er? Kom, se og opplev!
De som ønsker å bidra under feiringen, eller har tips og spørsmål, kan kontakte Historielagets nestleder Stein
Øberg på mobiltelefon 932 17 436 eller stein.oberg@gmail.com
Velkommen
Med vennlig hilsen
Tore Faller
Leder
Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Markering av Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen 40 år 1979-2019

September: Grønvold på 1990-tallet

Foto: Torkel Lian
Grønvold om høsten med vannspeilet fra Akerselva foran. Grønvold var opprinnelig en husmannsplass under Kjelsås gård, men fra 1904 en del av Nordmarksgodset og ble bolig for sagmesteren på Brekkesaga (Brekke Brug).
Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for September: Grønvold på 1990-tallet

Historielagets tur til Sachsen 30. juli – 5. august «WENN JEMAND EINE REISE TUT DANN KAN ER ETWAS ERZÄHLEN»

Tekst av Sigmund Hov Moen, foto: Steinar Ågren Helgesen

DSC_0684

Turdeltagerne fotografert på Schlossplatz i Freiberg. Reiseleder Yngve Leonardsen står bakerst til venstre med stripete skjerf, ens artikkelforfatteren er lengst til høyre i blå skjorte.

DSC_0774

Turens «gjennomgangsfigur» Martin Luther, foran Frauenkirche i Dresden. Denne ble bombet sønder og sammen under krigen, men er gjenoppbygget nøyaktig slik den var.

Den rødeste tråden i Historielagets reise var reformasjonen på 1500-tallet, og dens   forgrunns-figur, Martin Luther.  Turens eksellente guide, Yngve Leonardsen tok i mot oss. På Schönefeld flyplass. Og han var tilstedeværende fra første sekund. Yngve er nordmann bosatt i Dresden. Han er journalist av yrke med universitetsstudier i det meste av det som var interessant for oss. Og dessuten driver han selskapet «Elbelandtours» som har som formål å guide kunnskapshungrige turister på reiser i Tyskland. Han gjorde en fenomenal jobb. På flyplassen fikk vi utlevert et detaljert program som, med et lite unntak, ble fulgt så nøyaktig at denne reiserapporten kanskje er unødvendig. Sjøl merka jeg meg med en gang en detalj på programmets dag 3. Da ville vi bli servert en av mine absolutte favoritter; Schwartzbierkassler i et bryggeri i landsbyen Wippra. Bravo Yngve!

I de 6 dagene som kom fulgte vi salig Martin Luthers reiser rundt i Sachsen; Jüterbog-Turgau-Wørlitz-Wittenberg-Halle- Eisleben- Naumburg-Freiberg-Dresden. En av reiseselskapets spøkefugler mente på flyet hjem at han nå hadde «svart belte» i reformasjon og Martin Luther.

Så er spørsmålet; hva var turens høydepunkt?
– Var det da vi alle sto andektig foran kirkedøra i Wittenberg der Martins 95 teser var hamret inn i jern?DSC_0264

Slosskirche i Wittenberg med Luthers 95 teser smidd i jern.

– Eller var det kunstneren Asisi’s storslåtte 360 graders panorama-tablå samme sted, der livet i byen på 1500-tallet ble skildret? Her var de alle sammen, fattige og rike, inkludert avlatshandleren. Det 75 meter lange og 15 meter høye bildet gjorde inntrykk.
Vi rakk også en tur ut på bruhodet ved die Elbe i Torgau der amerikanske og russiske tropper møttes for første gang under 2. verdenskrig 25 april i 1945. Yngve kunne også fortelle at møtet i virkeligheten hadde skjedd noen timer før, og noen kilometer oppstrøms, i landsbyen Stehla, men ved den anledning var det ingen fotografer tilstede. Derfor ble møtet «flyttet» til Torgau der det kjente bildet ble tatt. Samma det!
DSC_0538

Hildebrandt-orgelet i St. Wentzels kirche i Naumburg. Det ble bygget av den legendariske orgelbyggeren Zacharias Hildebrandt (1688-1757) og fullstendig restaurert fra 1993-2000.

Takk for en svært interessant tur!

Les mer fra turen i neste utgave av På Jakt og Vakt, nr 3-2019

 

 

 

 

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Historielagets tur til Sachsen 30. juli – 5. august «WENN JEMAND EINE REISE TUT DANN KAN ER ETWAS ERZÄHLEN»

August: Badeatleter i Stilla 1942

badeatleter 1942

Foto: Arne Nilsen

Badeatleter i Stilla under krigen. Dette er ved badeplassen som utallige unger fra Kjelsås og Brekke brukte.

1. rekke fra venstre: Bjørn Wærner, Per Rønning, Martin Kristiansen, Arild Thomasen. 2. rekke fra venstre: Einar Solie, Øyvind Johannesen, Arne Tranby. 3. rekke fra venstre: Harry Lindqvist, Rolf Edvardsen. På toppen: Åge Henriksen. Ukjent tilskuer.

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for August: Badeatleter i Stilla 1942

Juli: Sommerdag på Gamle Maridalsvei ca 1950

sommerdag påGamle Maridalsvei ca 1950

I de første årene etter 2. verdenskrig var det få nye biler å se på veiene. Denne er knapt nok helt ny, men avgjort ikke blant de eldste i trafikken på denne tiden. Derfor var det nok heller ikke vanskelig å få en lettkledd ’pin-up’ til å posere på panseret en vakker sommerdag. Bildet er tatt på Gamle Maridalsvei. Pin-up’en er Solveig fra Torshov, populært kalt Tutta. Sjåføren var Harold Svendsen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juli: Sommerdag på Gamle Maridalsvei ca 1950

Vårtur til Kongsberg 25. mai

Lørdag 25. mai stilte 29 medlemmer av Historielaget opp på Kjelsås og Disen og ble hentet av en ny fin buss som kjørte oss via Drammen til Kongsberg. DSC_0059Vi entret små, lave skranglevogner etter å ha fått delt ut hørselvern og hjelm. Her skulle man ikke ha klaustrofobi!

Toget dro inn i sølvgruvene, 2,3 km og vi fikk se litt hvordan gruvene ble drevet både horisontalt og vertikalt for å følge sølvforekomstene.DSC_0052 Det ble drevet ut ca 1000 km gruveganger og 300 sjakter. Kongens Gruve hadde en dybde på over 1000 m. Guiden viste gruvenes tekniske systemer og transportsystemene som fraktet mannskap opp og ned. Omfattende damanlegg på overflaten ga mulighet for å bruke vannkraft til gruvenes heissystemer.DSC_0050

Deretter tok toget oss ut i det fri igjen og det var klart for lunsj i Bergmannstua. DSC_0063Her ble det servert Bergmannens kjøttsuppe og den ble meget godt mottatt da vi var blitt litt kalde inne i fjellet. Deretter var det kaffe og sjokoladekake som var så god at det ble overhørt en kommentar om at «den kaken var verdt hele turen!»

DSC_0073Vi dro tilbake inn i Kongsberg by og så på Kongsberg kirke, en av Norges største kirker, en barokkirke med plass til 2400 mennesker. Det trengtes i gamle dager da Kongsberg var Norges nest største by på 1700 tallet. I 1770 sysselsatte gruvene 4200 mann. Kirken er preget av tyske byggetradisjoner og gudstjenesten foregikk i stor grad på tysk. Dessverre var det et lokalt arrangement der som gjorde at vi måtte se oss om i kirken på egenhånd.

Deretter gikk vi ned til Norsk Bergverksmuseum hvor vi ble tatt imot av en meget engasjert omviser. Her ble bergverksdriftens betydning satt inn i en større sammenheng og vi fikk høre om tyskernes bergverksfolk, først og fremst fra Sachsenområdet, og deres betydning for gruvedriften. Gruveselskapet ble starte i 1623 og er regnet som Norges største bedrift i førindustriell tid. Det ble utvunnet 2 – 12 tonn sølv pr år, totalt ca 1350 tonn i løpet av driftstiden fra 1623 til det ble nedlagt i 1957. Sølvgruvene var av stor betydning for den dansk/norske staten og sto i perioder for en betydelig andel av statens finansinntekter. Det er blitt hevdet at de stadige krigene med Sverige, ble finansiert med sølv fra Kongsberg.DSC_0077 Dette vises også ved å se alle kongemonogrammene som viser at nesten alle konger fra midten av 1600-tallet har vært på Kongsbergbesøk.

I bergverksmuseet var det også andre temasamlinger, som myntproduksjonen fra 1680-tallet frem til i dag, det var utstilling av produkter fra Kongsberg Våpenfabrikk som ble grunnlagt i 1814.DSC_0080 Det var en stor utstilling av Krag-Jørgensen geværer. Og sist og ikke minst var det premiesamlingen fra Kongsbergs store vintersportshelter. Her sto det at de regnet ut hvor mange medaljer Kongsberg tok i OL og VM, sett opp mot hva resten av Norge tok!

DSC_0081Så var det hjemreise og vi var hjemme kl 17, akkurat som planlagt. Takk til de som la opp programmet og til busselskapet som stilte med en erfaren sjåfør som holdt alle tidene og hadde en helt ny, fin buss.

Tekst og foto: Steinar Ågren Helgesen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Vårtur til Kongsberg 25. mai

Juni: Kjelsåsspeidere på langtur 1933

Juni

Foto: Jens Bolling

Kjelsåsspeidere på langfart. Forden dyttes underveis til Budapest august 1933.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juni: Kjelsåsspeidere på langtur 1933

Invitasjon: Kilder til lokalhistorie i Oslo

Oslo kartLurer du på hvor dine besteforeldre bodde eller hvem som bodde i leiligheten din for 100 år siden? Kjenner du historien til gården du bor i, gata di eller bydelen du bor i?

Kanskje bor du i det som var landkommunen Aker for litt over 70 år siden?

Oslo byarkiv inviterer til kurs om kildene til lokalhistorie i Oslo torsdag 23. mai kl. 15-18.
Vi viser med eksempler hvordan byen har utviklet seg og hvordan du kan finne fram i en rekke kilder til eiendoms- og lokalhistorie.

Program:
Øystein Eike fra Oslo byarkiv presenterer Kristiania og Aker på kartet fra Byarkivet kartsamling og oppmålingsvesenets kilder

Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen fra Oslo byarkiv presenterer kilder til lokalhistorie i Oslo fra Byarkivets samlinger

Sigbjørn Elvebakken, leder i Slekt og data Oslo/Akershus presenterer viktige digitale kilder til eiendom og lokalhistorie

Seminaret er gratis og uten påmelding. Vi serverer kake og kaffe. Vel møtt!

Sted: Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3

Tid: torsdag 23. mai kl. 15-18

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Invitasjon: Kilder til lokalhistorie i Oslo

Åpning av kulturminnet Haralds hytte

Rundt 70 personer fant 10. mai veien til en smal fjellhylle i Grefsenåsen for å være med på den offisielle åpningen av den nyrestaurerte uteliggerhytta til Harald Grande. Blant dem var både klima- og miljøminister Ola Elvestuen, ordfører Marianne Borgen og riksantikvar Hanna Geiran.

Historielagets leder Tore Faller ønsket velkommen og fortalte om sitt kjennskap og vennskap med Harald, som var en belest og dessuten en svært sprek mann. Han gikk til og fra arbeidsplassen på Akers Mekaniske Verksted hver dag. Tore berømmet også den hjelpen Harald fikk fra familien Hauge på Østre Grefsen gård, og spesielt datteren Frøydis, både når det gjaldt personlig hygiene, mat og mulighet for overnatting når det var som kaldest. Frøydis Hauge var til stede under åpningen sammen med mange mer eller mindre offisielle personer og medlemmer fra de historielagene som har vært involvert i prosjektet.

Ordfører Marianne Borgen, historielagsleder Tore Faller, oppsynsmann Håvard Pedersen, Haralds venn Frøydis Hauge, riksantikvar Hanna Geiran, og klima- og miljøminister Ola Elvastuen utenfor Haralds hytte. Foto: Karl Andreas Kjelstrup, NAB.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen definerte hva kulturminner er og hvilken betydning de har for forståelse av både fjern og nær historie. Opplevelsen av Harald Grandes liv blir ekstra sterk fordi vi kan gå inn i boligen hans og dermed forstå hvordan han bodde. Dette er å løfte fram en dramatisk og ukjent del av norsk historie, og det eneste som står igjen etter de mange uteliggerne som bodde i og rundt Oslo i årene etter krigen

Ordfører Marianne Borgen fortalte at for henne var historien om Harald ukjent, selv om hun vokste opp på Veitvet i en familie som fikk leilighet i de vanskelige årene etter krigen, nettopp fordi de var en familie. Nå vet vi litt mer om hvordan det var å være enslig i disse gjenreisningsårene, blant annet takket være dette kulturminnet. Hun takket både initiativtakeren, de som har gjennomført restaureringen og Frøydis Hauges familie som hadde tatt seg av Harald Grande. Ordføreren pekte også på den informasjonstavlen som var satt opp på stedet og minnet om at dette var Harald Grandes bolig gjennom mange år og ikke en hytte slik vi i dag bruker ordet i vår velstand.

1

Ola Elvestuen og Marianne Borgen på senga til Harald. Foto: Karl Andreas Kjelstrup.

Tidligere skogoppsynsmann Håvard Pedersen åpnet med å fortelle at han hadde begått en tjenesteforsømmelse da han tidlig i stillingen hadde fått nyss om en uteliggerhytte i Grefsenåsen, gikk opp, banket på og fant Harald i hytta. Han unnlot å gjøre sin plikt, som var å sørge for å få hytta fjernet, men tvert i mot «fredet» den da han ble bedre kjent med Harald. Dette skyldtes muligens et minne fra barndommen på Årvoll da han engang hadde sett røyk i Årvollskogen og sammen med noen kamerater kom løpende for å slukke noe de trodde var en skogbrann. Det viste seg å være en kontrollert nedbrenning av en koloni av utliggerhytter, som ble foretatt av brannvesen og politi. Noen var tidligere krigsseilere, og ingen ble tilbudt alternativt opphold. Med denne brutale nedbrenningen i minne bestemte altså Håvard seg for å frede Haralds godt bortgjemte hytte mange år senere.

Riksantikvar Hanna Geiran innledet med å si at det kulturminnevernet arbeider med, er å fortelle menneskenes historie. Da hører dette kulturminnet med på samme måte som stavkirker og storgårder. En liten bygning kan fortelle en mye større historie, og Haralds hytte er større enn seg selv. Hanna bor like i nærheten og ble kjent med denne hytta gjennom sine barn, som hadde fulgt Håvard på noen av hans mange turer med skolebarn. Et kulturminne behøver ikke å være gammelt og heller ikke påkostet for å gjøre inntrykk, dersom det har en historie å fortelle. Hun hadde selv ikke truffet Harald Grande, men minnet om Helene Sommers dokumentarfilm om Harald. Den finnes på Youtube. Han var åpenbart ikke noen sentimental mann. Det skal heller ikke vi være, sa Hanna, men kanskje vi kan tenke over at slik var livet for flere enn Harald for ikke mange år siden, og er det for noen også i dag.

1

Harald Grande (innfelt) fotografert da han sin besøkte sin tidligere bopel i 2010, med hytta slik den framstår etter restaureringen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup/privat.

Riksantikvaren takket til slutt Håvard Pedersen og dugnadsgjengen, de lokale lagene og Sparebankstiftelsen som hadde finansiert restaureringen, myndighetspersoner og alle andre interesserte som hadde tatt turen opp i Grefsenåsen denne dagen.

Det ble en verdig og meningsfull opplevelse i duskregnet!

Finn Geiran

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Åpning av kulturminnet Haralds hytte

Mai: Krigsminnesmerket – Frigjøringsdagen 8. mai 2015

mai

Foto: Øyvin Rannem

På 70-årsdagen for frigjøringen av Norge etter den andre verdenskrig la Historielaget ned en blomsterkrans på minnestøtten ved Disen trikkeholdeplass over falne fra området. Nina Omland fra styret legger ned kransen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mai: Krigsminnesmerket – Frigjøringsdagen 8. mai 2015