August: Maridalsspillet

Maridalsspelet

Foto: Espen Bratlie

Maridalsspillet

Maridalsspelet 2017: Maria Fili (Marias barn) spilles 15.-19. august

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for August: Maridalsspillet

Vellykket tur til Færøyene 07.-13.08.2017

Stein Øberg sitt bilde.

Bilder fra turen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Vellykket tur til Færøyene 07.-13.08.2017

Juli: Fotballkamp i 1928

Fotballkamp

Fotballkamp Spigerne – Væverne 3.7.1928. Spigerne (fra venstre): Hans Vatvedt, Per Valebjørg, Einar Johansen, Bentsen, Alf Hauan, Ivar Hole, Asbjørn Riiser, Alfred Borg, Larsson, Einar Gornitzka, Sverre Syversen. Væverne: Aksel Brathole, Robert Olsen, Villy Janson, Eivind Berg, Brede Lie, Thor Gjessing, Ivar Bjørkman, Sverre Johnsen, Trygve Sønsteby, Peder Mosgaard, Hans Saabye, Finn Lotun (Lieblein) Fotografiet er en gave fra Væverne 30. april 1948.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juli: Fotballkamp i 1928

Øyvin Rannem: Bokstavene i historien

Bokomtale

Øyvin Rannem har i en tiårsperiode formgitt Historielagets tidsskrift På Jakt og Vakt. Like lenge har han arbeidet med å skrive boken Bokstavene i historien – Maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Jeg har hatt den udelte glede å følge dette prosjektet fra sidelinjen i disse årene, samtidig som jeg som redaktør har måttet tilpasse produksjonen av På Jakt og Vakt til Øyvins utallige reiser til Italia, fortrinnsvis Roma. Der har han tidvis hatt en mindre leilighet til disposisjon for å fravriste bokstavene sine hemmeligheter. Det er ikke den historiske bygning eller minnesmerke med hugne, malte eller støpte tekster han ikke har studert i detalj.9788232800759

Øyvin er typograf og en sann bibliofil; altså en person som ikke bare er opptatt av bøkenes innhold, men også dens form og utseende, og – ikke minst – formens sammenheng med innholdet. Den oppmerksomme leser av vårt utmerkede tidsskrift vil muligens ha merket seg at mens den løpende teksten hele tiden har hatt samme skrifttype (Minion), har skrifttypene i overskriftene variert avhengig av innholdet i artiklene. I en kort, nostalgisk epistel har det vært benyttet en annen og lettere skrifttype enn i en vitenskapelig anlagt artikkel om stedsnavn, eller i en historie fra annen verdenskrig.

Til tross for at jeg har fulgt prosessen, eller kanskje nettopp derfor, har jeg funnet det vanskelig å anmelde boken. Her måtte et sikrere faglig ståsted legges til grunn. Desto mer gledelig er det derfor å referere fra Dagens Næringslivs fredagsmagasin for 26. mai i år, der boken til Øyvin presenters på følgende måte av den renommerte anmelderen og dokumentarforfatteren Bjørn Gabrielsen:

”Du kommer aldri til å skrive eller lese på samme måte igjen. Øyvin Rannems bok Bokstavene i historien er en norsk saksprosabok av internasjonalt format. For ikke så alt for lenge siden var det en populær form for norsk flagellantvirksomhet som gikk ut på at man misunte svenskene for musikkindustrien og danskene for filmen. Men hva hadde man selv? Selvkritikken var kanskje kokett, men det er rart med selvpisking, man kan savne den når den er borte.

Uansett kunne man kanskje i dag ha svart at, vel nordmenn har saksprosa og dokumentarlitteratur som selges i utlandet med slik suksess at kjøperne av de oversatte utgavene ikke reflekterer over forfatterens opphavsland overhode.  Lars Mytings Hel ved, Thor Gotaas´Løping og alt av Åsne Seierstad deltar med største selvfølgelighet i verdenseliten sammen med Barbara Ehrenreich, Yuval Hariri og Mark Kurlansky. Og til denne kan man også legge til Øyvin Rannems Bokstavene i historien.

Som det sømmer seg en bok om skrift og lesing, er Boksavene i historien en uvanlig smekker bok i utformingen. Innbinding, papirkvalitet, satsspeil, det som om man kan høre designavdelingen og trykkeriet smatte med tungen og kysse seg på fingrene. Illustrasjonene av inskripsjoner og manuskripter er tallrike og krystallklart gjengitt, men valgt med omhu, slik at ingen poenger er gjentatt.

Men det er ikke så lekkert at leseren distraheres fra det som vitterlig er en utrolig nerdete fremstilling av hvordan bokstavenes utvikling gjennom historien forteller oss om alt annet, og hvordan alt annet gir oss pekepinn om hvorfor bokstavene ble som de ble.

Rannem har undervist i typografi og skrifthistorie og har en tørr, men effektiv pedagogisk stil, der eleven forberedes på hva som kommer og der faguttrykk gjentas akkurat passe rytmisk til at man etter kort tid tar seg i å lese setninger som ville vært uforståelige en time tidligere.

”Ingen tidligere periode har hatt tilgang til et så stort repertoar av bokstavformer som karolingerne hadde; capitalis quadrata, capitalis rustica, unical, halvunical og minuskel, i tillegg til mer uformelle varianter av kursiv”. Slik kan Rannem skrive halvveis ute i boken, og den tidligere ignorante leser tenker oppglødd ”jaggu, tenk det”.

Et vanlig knep i saksprosa og dokumentarlitteratur er å formidle et felt gjennom en hovedperson, ofte forfatteren selv. I den aktuelle East West Street av Phlippe Sands beskrives historien til de juridiske begrepene ”folkemord” og ”forbrytelser mot menneskeheten” gjennom forfatterens egen familietilknytning til den ukrainske byen Lviv. I Tom Reiss´ Orientlisten og Den sorte Greven ligger mye av spenningen i skildringen av forfatterens research- og arkivarbeid.

Rannem tillater seg svært få grep av dette slaget. Han kan fortelle at første gang han så florentinske epigrafiske innskrifter, betraktet han dem som ”klossete og inadekvate forsøk på å gjenskape den klassiske capitalis. Uforståelig klossete, faktisk”. Og det er faktisk noe deilig ved å slippe særlige forsøk på å skape spenning ved en individuell skjebne.

Trenger du en kjapp og solid gjennomgang av Europas historie, er dette ikke den verste boken du kan lese. Og du vil kunne enormt mye mer om bokstavene enn du trodde var mulig når du er ferdig”.

Bjørn Gabrielsen er ikke den eneste som gir boken en strålende omtale. Bjørn Ivar Fyksen omtaler den som en ”glitrende bok” i sin omtale i Klassekampen 24. juni. For egen del vil jeg legge til at dette er en lærd bok, men skrevet i et språk som gjør at selv kompliserte sammenhenger er lett å forstå. Det finnes refleksjoner og passasjer, ofte med elegante formuleringer, som ikke bare gir kunnskap, men som også gjør leseren klokere.

Det er ikke til å stikke under stol at Øyvin har hatt vanskeligheter med å finne forlegger til denne boken, smal som man skulle tro at den er, men med støtte fra Det Faglitterære Fond og Fritt Ord kan det synes som om forlaget Press har skutt gullfuglen. Der så man kvalitetene ved manus og de muligheter det innebar til å nå et bredere publikum, men også til en internasjonal lansering, og dermed et langt større marked enn det norske. Den trykkes nå opp i nytt opplag. Øyvin skriver i innledningen:

”Mye av denne historien handler om bokstavform og estetikk. Men den handler også om visuell kommunikasjon og det budskapet som – nødvendigvis – bor i form. Den handler dessuten om politikk og bruken av visuelle symboler som virkemidler i kampen om makt. Bokstavform oppstår og utvikler seg ikke i et vakuum eller i et isolert estetisk rom. Det er alltid en bakenforliggende årsak, og den ligger ofte et godt stykke unna form og estetikk. Et hovedpoeng med denne boken er å bringe estetikken og årsakene nærmere hverandre, og spesielt undersøke den – kanskje noe overraskende – sammenhengen mellom bokstavutvikling og storpolitikk.

Boken er delt inn kronologisk i seks hovedperioder; antikken, kristendommen, karolingerne, renessansen, barokken og fascismen. Jeg oppfatter dem alle som distinkte perioder i utviklingen av kapitalskriften, hver med sine utviklingstrekk og hver preget av storpolitiske hendelser”.

Man tar feil dersom man tror at dette utelukkende er en bok for fagfeller, selv om den også er det. Øyvin har ønsket å åpne ”bokstavverdenen” for et større publikum. Den gir en meget interessant innføring i europeisk historie med utgangspunkt i en skriftkultur som har preget Europa siden antikken. Han påviser at skrift er en kunstart som gjenspeiler den tiden den er skapt i og ofte er en slagmark for konkurrerende skriftkunstnere. Min avsluttende refleksjon er følgende: Bokstaver gir mulighet for informasjon, og informasjon – korrekt eller ”alternativ” – gir makt, jfr. en viss her Trump. Bokstavene er altså også et farlig verktøy, men vi hadde ikke greid oss uten.

Boken er på 390 sider og rikt illustrert. Historiske tekster er oversatt fra latin av Anne Katrine Frihagen, som mange vil kjenne som tidligere lektor ved Grefsen videregående skole, Mange av bildene er tatt av Øyvin. Boken har i en periode hatt hedersplassen i Norlis ”Bokvindu” i Universitetsgaten. Man behøver ikke betrakte seg selv som nerd for å ha glede av Bokstavene i historien.

Finn Geiran

Revidert 27.06.17

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Øyvin Rannem: Bokstavene i historien

Besøk på Grefsen skole 14.06.2017

Grefsen skole

Da Grefsen skole feiret sitt hundreårsjubileum i 2005 ble det utgitt en bok med mange hyggelige tilbakeblikk og litt trist omtale av en slitt skole med få utsikter til forbedringer. Nå, tolv år senere, fremstår skolen som et eventyrlig flott anlegg, pusset opp fra ende til annen. Så noen ganger blir ønsker faktisk oppfylt uten eviglang planlegging og utallige omkamper…

De eldste byggene har beholdt fasadene og verdigheten, men innvendig er de ombygd fullstendig blitt tilpasset moderne utstyr og læringsmetoder. Mange bygg er revet for å gi plass til ny …

Stein

Rektor Are Enger (t.v) og historielagets nestleder Stein Øberg ønsket velkommen på litt utradisjonelt vis….Elev-1

Den eldste eleven som kom på besøk denne kvelden var Odd Fløymo som gikk på Grefsen skole fra 1935 til 1942.

Gammel fane

Skolens gamle fane har påskriften «Her er sommersol nok – Her er sædejord nok».

oppmøte

Mange av de fremmøtte fortalte egne historier fra Grefsen skole den gang de var ute på landsbygda med jorder og beitende dyr der det nå er fotballbaner og lekeapparater.

Are Enger & co har en kjempeflott arbeidsplass og et inspirerende læringsmiljø.Det er ingen ting som minner om slitte, fuktige korridorer og dusjer. Rektor vil gjerne samarbeide tettere med Historielaget, noe som ble kvittert med å få overrakt en ekstra bunke av tidsskriftet På Jakt og Vakt til spredning til spesielt historieinteresserte av alle aldere. Vi kommer garantert tilbake!

Neste skolebesøk er programmert til onsdag 18. oktober 2017 klokken 19 på Morellbakken skole, tidligere bla Grefsen Videregående skole og Grefsen gymnas. Mange sees nok igjen da, for dette var både interessant og moro!

Tekst: Stein Øberg

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Besøk på Grefsen skole 14.06.2017

Juni: Grefsen skole klasse 4B 1950

klasse 4b

1. rekke fra v.: Jens Skard, Arne Schøyen, Erik Oulie, Bjørn Guneid, Egil Pettersen, Finn Geiran, Arne Essén, Bjørn Hansen. 2. rekke fra v.: Øyvind Syversen, Svein Morgenlie, Arild Samuelsen, Arve Borgen, Odd Pettersen, Åge Sjømoen, Tore Pedersen, John Monn, Jan Øyvold, Dagfinn Hartvedt, Sverre Jølstad. 3. rekke fra v.: Tore Dahl, Jan Amundsen, Tore Dybendahl (bakerst), Jan Otto Winther, Terje Schou Nilsen, Sigmund Østbøl, Jonny Nilsen. Lærer (ikke med på bildet) var Ragnhild Valebjørg.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juni: Grefsen skole klasse 4B 1950

Besøk på Morellbakken skole onsdag 18. oktober kl 19.00

Historielagets medlemmer med venner ønskes velkommen til omvisning  på Morellbakken skole som er nyoppusset og nå fremstår som en moderne ungdomsskole for ca 400 elever.

Grefsen gymnas

Oppmøte ved hovedinngangen – ingen påmelding. Gamle elever som har gått på Grefsen gymnas/Grefsen videregående skole ønskes spesielt velkommen!

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Besøk på Morellbakken skole onsdag 18. oktober kl 19.00

Mai: Kjelsås framlag 1. mai 1939 (?)

Kjelså framlagProspektkort-tekst: «Til inntekt for Falkenbergleiren 1939». Bildet viser 1. mai-tog 1939 (?) fra Kjelsås Folkets Hus. I første rekke fra høyre: Gunnar Hansen, Kjell Engebretsen, Torleif Eriksen, Per Olsen, Knut Østli, Rolf Engebretsen, Henry Hermansen, Reidun Pettersen, Berit Larsen, Rolf Engebretsen, Evald Hägerstrøm, Frank Johansen, Bjørg Sandhaug, Mary Johansen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mai: Kjelsås framlag 1. mai 1939 (?)

Landslaget for historielag 5.-7.mai 2017

«Tekst trenger kontekst» – var hovedbudskapet fra Aslak Sirevåg Myhre, relativt fersk direktør i Nationalbiblioteket, under åpningen av landsmøtet i Landslaget for historielag på Gjøvik helgen 5-7. mai 2017.
Vårt historielag ble på nytt aktivt medlem i Landslaget igjen i 2016, og vi ser allerede store fordeler i å dele kunnskap og erfaringer med andre lag og foreninger.
Nationalbiblioteket arbeider intenst med å gi «alle» digital søkbar tilgang til både skriftlige og muntlige kilder. Det er kjempebra at det i Mo i Rana er avansert utstyr som gjør denne jobben bedre enn noen annen .. 👍.
Historielagenes viktige misjon er å samle inn og formidle både kilder OG historiene rundt. Landslaget er viktig bindeledd til nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer som lokallagene kan stole på tilrettelegger for profesjonell spredning ‘world-wide’ .👌
Summen av dette blir helt topp 👍
At vårt historielag nå følger aktivt med i denne utviklingen setter oss i en gunstig posisjon. Samtidig som vi fortsetter å digitalisere bilder avventer vi et nasjonalt opplegg for digitalisering av skriftlige tekster bl.a «På Jakt og Vakt». I vårt arkiv på Norsk Teknisk Museum er vi så heldige å ha lagret samtlige utgaver på en trygg og ryddig måte, klar for eventuell ‘avlevering’. Men det er bare hvis det skulle vise seg at noe ikke er levert slik regelen lenge har vært at det skal, og det vil overraske meg … 😊Fra Stein Øberg

Rediger

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Landslaget for historielag 5.-7.mai 2017

Busstur til Ringerike lørdag 06.05.2017

Tur til Ringerike museum og Veien kulturminnepark 6. mai 2017

Lørdag 6. mai møtte 41 forventningsfulle medlemmer av historielaget opp for å bli med på tur til Ringerike. Været var strålende, og de påmeldte var møtt opp i god tid før avreise kl 09.00. Det var et vakkert syn som møtte oss da vi kom over Sollihøgda og så utover Tyrifjorden og omegn, og hvitveis og nyutsprunget bjørkeløv fulgte oss langs veien denne flotte vårdagen.DSC_0291

Ved Norderhov kirke ble vi møtt av daglig leder og konservator Preben Johannessen som tok oss med inn i den gamle prestegården. IMG_3304Han fortalte med stor innlevelse om gårdens historie, og fortalte at det var foretatt målinger av tømmeret i veggene som viste at trærne var felt i 1635. Huset anses derfor å være satt opp kort tid etter dette. Det var i bruk som prestebolig helt frem til 1950-årene, men er nå overtatt av Ringerikes museum.IMG_3292

Han startet med å fortelle om presten og prestefrua som flyttet inn på Norderhov prestegård i 1690.  Presten Jonas Ramus var gift med Anna Colbjørnsdatter. De giftet seg da Anna var 15 år gammel, og innen Anna fylte 20 år hadde hun født fem barn! Alle fem barna vokste opp, men Anna overlevde både mannen og samtlige barn. Hun oppnådde en alder av 69 år som var en svært høy alder på den tiden. Vi fikk høre om svenskekongen Karl 12 som i 1716 var i Norge med en styrke på omkring 600 soldater. De kom til Hakadals verk, og planen var å komme seg over til Lier for å angripe Gjellebekk skanse. Planen ble diskutert mellom offiserene, og for å være sikre på at ingen skulle forstå hva de snakket om, foregikk samtalen på fransk. Søren Løchstør som var forpakter på Hakadal verk behersket  imidlertid fransk, og han forsto at de norske styrkene måtte advares! Det var en svært snørik vinter dette året, og en av folkene på gården var en dyktig skiløper. Han ble sendt av gårde for å advare de norske styrkene, og tok seg over Nordmarka til Holsfjorden, videre over isen til Sylling og derfra til Gjellebekk skanse.  Sendebudet brukte 27 timer på den 90 km lange strekningen, og vi har i dag Grenaderløpet som er til minne om denne hendelsen.

  1. mars 1716 kom de svenske troppene til Norderhov prestegård. En norsk styrke på 200 soldater var nå innlosjert på Stein gård som ikke er langt unna, og Anna Colbjørnsdatter sørget for at de ble varslet om at svenskene hadde slått leir på Norderhov. Det fortelles at Anna Colbjørnsdatter klarte å traktere både offiserer og soldater med mat og drikke på en slik måte at de sovnet uten tilstrekkelig vakthold, og de 200 norske soldatene klarte dermed å overmanne de 600 svenskene natt til 29. mars 1716. Vi ble vist kulehull i veggene i stua der vi satt, for kampene foregikk både ute og inne på prestegården. Anna Colbjørnsdatter er blitt stående for ettertiden som en handlekraftig og snarrådig kvinne som er blitt tillagt mye av æren for at svenskene tapte dette slaget ved Norderhov.

Det ble også tid til å høre historien om Jørgen Moe som vokste opp i nabolaget, og som traff Peter Chr. Asbjørnsen for første gang i 1826, nettopp på Norderhov prestegård. De skulle begge delta på et artiumsforberedende kurs som sogneprest Støren skulle holde på prestegården.  Det var her vennskapet mellom Asbjørnsen og Moe startet, og senere samarbeidet de to om å samle inn og skrive ned norske folkeeventyr. Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen og jobbet senere som prest og biskop. I annen etasje i prestegården er det utstilt mange møbler, bilder og andre gjenstander som har tilhørt Jørgen Moe. Han fikk etter hvert fem barn, men ingen av disse fikk etterkommere.  Museet har derfor fått overta mange eiendeler etter Jørgen Moe, og det finnes også eiendeler etter Asbjørnsen i utstillingen. Museet har en liten museumsbutikk med mye litteratur og andre gjenstander som knytter seg til stedet og området.IMG_3362

Etter en kort pause fikk vi komme inn i Norderhov kirke som ble bygget ca 1170. Kirken ble opprinnelig bygget som langkirke av lokal naturstein, men er senere utvidet og ombygget, og er i dag en korskirke med sitteplass til ca 500 personer. Kirken er nøkternt utsmykket, men har blant annet en barokk prekestol fra ca 1582 i tillegg til altertavle datert til ca 1682 utført av Johannes Larsen Skråstad.

Etter en kort busstur ankom vi Veien kulturminnepark der vi startet med lunsj. Maten smakte godt, og praten gikk livlig ved bordene. Kulturminneparken ligger vakkert plassert med vidt utsyn til alle kanter, og her finner vi nok grunnen til at det i sin tid ble anlagt gravplasser og store langhus nettopp på dette stedet.IMG_3411

Det er omkring 100 gravhauger som fortsatt er bevart, og vår guide Jørgen Tinglum Bøckman som er arkeolog og formidlingsansvarlig på museet, startet med å fortelle om kulturminneparken som kom i stand takket være stort lokalt engasjement.  Kulturminneparken er bygget opp rundt et stort antall gravhauger fra eldre jernalder ca 500 f.Kr. til ca 500 e. Kr. I forbindelse med utgravninger av området ble skolen som ligger i området engasjert i arbeidet, og dette ga lokalbefolkningen et unikt eierskap til prosjektet. Dette medvirket nok sterkt til at det ble bevilget penger til å bygge et museumsbygg med utstilling av gjenstander, i tillegg til kafe og museumsbutikk.IMG_3404

I tillegg ble det bygget et langhus, og dette er reist nøyaktig der det største og mest særpregede jernalderhuset sto. Vi fikk en omvisning i langhuset av Bøckman, som fortalte at byggeår for huset som sto der er tidfestet til ca år 0. Det er også slått fast at langhuset sto i 200 år før det brant ned. Huset var 47 meter langt og 8 meter bredt på det bredeste, og det besto av tre deler med et ildsted i hver del.  Det er ingen sikre kilder når det gjelder byggeteknikk av vegger og tak, men det er satt opp en rekonstruksjon som er bygget slik som langhuset antas å ha sett ut. Inne i mørket i langhuset ble vi tatt tilbake i tid av guiden. Han fortalte om funn som er gjort som gir kunnskap om livet på den tiden det opprinnelige langhuset var i bruk. Vi ble også presentert for mysterier som ikke så lett lar seg forklare. Det kan for eksempel se ut som bruken av området ganske brått opphørte, og her er det ingen forklaringer som lar seg enkelt verifisere.IMG_3388

Det ble tid til å gå en runde mellom gravhaugene, og inne i museumsbygget hadde vi anledning til å se på utstilte gjenstander som er tatt opp under utgravningene.

Litt etter kl 15 var vi på hjemvei, og vi var tilbake i god tid før kl 16.30. For de som ikke var med på turen kan begge steder anbefales på det varmeste!

Referat: Hanne Kristine Stagrim, foto: Eli Hanna Husby og Steinar Å. Helgesen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Busstur til Ringerike lørdag 06.05.2017