Tilbake til middelalderen 6. september 2018

De frammøtte fikk høre et entusiastisk og ordrikt foredrag om Oslo i middelalderen – og ikke minst om de siste års anstrengelser for å bringe tilbake noe av det opprinnelige fra denne tiden.

 Leif Gjerland kunne 6. september ønske en tallrik forsamling velkommen til en såkalt vandring i «Nordens Pompeii», middelalderbyen under Ekebergåsen, som faktisk ble tilbakeført til jordbruksareal da Christian IV flyttet byen på 1600-tallet.

I dag er noe av dette gravet fram og gjenskapt, men en kontinuerlig kamp mot ulike samferdselsaktører har medført at det fortsatt er langt igjen. Men Leif Gjerland og foreningen Middelalder-Oslo har ikke gitt opp å få gjenskapt Oslo Torg slik det var på 1200-tallet. Han mobiliserte til «lyssetting av det gamle torget» med fakkelbokser 17. oktober kl 21. Det blir i så fall en vanskelig aften for flere av Ruters bussruter.

Gjerland på trappa

 

 

 

 

Leif Gjerland fortalte humoristisk om middelalderbyens historie – helt fra kongene som anla den på 1000-1200-tallet, til dagens strev med å gjenskape noe av dette miljøet.

 

Oslo Torg-illustrasjon

Om ikke Oslo Torg er gjenskapt slik det var i middelalderen er det i hvert fall visualisert på husfasaden som vender ut mot torget.

Harald Ekfelt

En av Middelalder-Oslos entusiaster er Harald Ekfelt, som stilte i sitt selvsydde middelalderkostyme.

Tekst og foto: Johs Bjørndal

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Tilbake til middelalderen 6. september 2018

September: Potetopptaking i Myrerskogen 1940-1941

Potetopptaking i Myrerskogen

Potetopptaking hos Hilda og Aksel Olsen på «Toppen» i Rundhaugveien 13. Bak: Solveig Arnesen, Harald Kløvstad, Bjørg Johansen, Aksel Olsen, Rolf Arnesen, Anton Olsen, Hans Olsen, Kjell Angel Hansen. Foran: Else, Anna og Brynjar Kløvstad og Konstanse Johansen. Familien Olsen eide også en tid boplassen «Gran» i Solemskogen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for September: Potetopptaking i Myrerskogen 1940-1941

August: Livets alvor begynner, 1. skoledag

1.skoledag

Foto: Elisabeth Lindvik

Tre ferske skolegutter i Nordhagaveien, på vei hjem fra første skoledag på Kjelsås skole. Fra v.: Larsen, Hans Petter; Andresen, Thorbjørn; Lindvik, Jørgen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for August: Livets alvor begynner, 1. skoledag

Juli: Søndagsskolen besøker Grefsen kirkegård i 1953

Søndagsskolen på besøk på kirkegården 1953

Søndagsskolen på besøk på Grefsen kirkegård. Vi legger blomster på grava til Martha Pedersen Kalland som hadde vært søndagsskolelærer. Bakerst fra venstre: Berit Bjørlingsen, Liv Werner, Kari Andersen, Kari Henriksen, Bergljot Henriksen, Erna Ludvigsen, Elsa Ludvigsen. Foran: Oskar Henriksen, Anne Ludvigsen, Anne Kristiansen, Lisbeth Sveen, Inger Britt Schønberg og Wenche Bråthen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juli: Søndagsskolen besøker Grefsen kirkegård i 1953

Uteliggerhytta til Harald Grande i Grefsenåsen blir restaurert.

Kulturvernprisen i 2015 ble tildelt uteliggerhytta i Grefsenåsen ved skogoppsynsmann Håvard Pedersen.
Bolignød og krigstraumer gjorde at mange måtte etablere seg i små selvbygde hytter i de nærmeste skogsområdene rundt Oslo på slutten av 1940-årene. Den godt skjulte uteliggerhytta i Grefsenåsen er nå det eneste gjenværende fysiske minnet om dette. Skogoppsynsmann i Oslo kommune Håvard Pedersen kom for mange år siden over den hytta som Harald Grande hadde bygd og bodd i mens han arbeidet på Akers mekaniske verksted. Håvard har senere holdt sin hånd over hytta som det kulturminnet den er, men den trenger nå vedlikehold. Håvard Pedersen har påtatt seg denne oppgaven så sant det er økonomi til det. Nå er Håvard Pedersen pensjonert og restaureringsarbeidet er i full gang.

uteliggerhytta

Foto: Håvard Pedersen

Groruddalen historielag, Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen og Sparebankstiftelsen har bidratt med midler til restaureringen.

Håvard Pedersen

Foto: Dagsavisen

Håvard Pedersen i arbeid.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Uteliggerhytta til Harald Grande i Grefsenåsen blir restaurert.

Avduking av minnesteinen over motstandsmannen Sverre Enevold

Avduking 3

Foto: Eli Hanna Husby

I strålene sommervær, på den symboltunge dagen 7.juni, møtte 60-70 personer opp for å hedre Sverre Enevold. Mange av de frammøtte var etterkommere etter Sverre Enevold.

Maridalen Rotary, som i siste fase av den lange prosessen fram til ferdig minnestein, har styrt prosjektet, inviterte til en flott avdukingsseremoni.

Det startet med mingling, mineralvann og smågodt.

Avduking 2

Foto: Eli Hanna Husby

Så holdt presidenten i Maridalen Rotary, Ola Stave, en åpningstale.

Tore Faller fra historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen redegjorde for den lange veien fram. Helt fra plassen fikk sitt navn i 1951, skilt 63 år seinere og nå – endelig – en flott minnestein.

Så fortalte, rådgiver i bydel Nordre Aker, Bent Gether Rønning, litt om bydelens rolle.

Prosjektleder Anne Undertun Marstein redegjorde for prosessen.

Avduking 4

Sist ut var Sverre Enevolds barnebarn Lars Enevold. Han fortalte inngående og engasjert om sin bestefar.            Foto: Eli Hanna Husby

 

Avduking

Foto Tor Langset

I fellesskap avduket så alle talerne steinen og en flott messingplakett kom til syne, montert på en stor stein som kom fra Hauger gård i Maridalen.

Lars Enevold kunne fortelle at Sverre Enevold aldri fikk noen grav og at liket sannsynligvis ble dumpet i Bunnefjorden. Med denne minnesteinen har han på en måte fått sin grav nær hjemmet der han ble tatt. La oss ikke glemme den innsatsen Sverre Enevold og mange med  ham gjorde for at vårt land skulle bli et fritt og godt land. La oss derfor også bruke plassens rette navn: Sverre Enevolds plass.

Tore Faller

 

 

 

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Avduking av minnesteinen over motstandsmannen Sverre Enevold

Juni: Guttespeidere fra Grefsen på tur i 1950

Speidere

1. Grefsen speidergruppe var sommeren 1950 på sykkeltur i Rondane. Her er de fotografert på høyfjellet ved Hjerkinn.
Fra venstre: Tore Corneliussen, Kjell Kopseng, Arne Sunde, Jan Erik Evensen, Arne Richard Stadaas, ukjent, Tor Langset, Kjell Arne Dahl, Bjørn Hammer, Finn Resmann Hansen.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juni: Guttespeidere fra Grefsen på tur i 1950

Historielaget besøkte St. Joseph-søstrene på Vestre Grefsen gård

Eldste delen av V.G. hovedgård

Alle foto: Steinar Ågren Helgesen

Drøyt 75 stykker hadde funnet veien til Vestre Grefsen gård i solskinnet på tirsdag ettermiddag for å besøke St. Joseph-søstrene. St. Joseph-søstrene er en katolsk en nonneorden.

 

Søster Andrea tok imot oss

 

 

 

 

Søster Andrea tok imot oss og ønsket velkommen.

Bakgrunnen for opprettelsen av kongregasjonen var et ønske om å gjøre en innsats mot fattigdommen på den franske landsbygden. Pater Medaille hadde en periode drevet evangelisering, og hadde samlet flere som ønsket å leve mest mulig i tråd med sin kristne tro.

Kongregasjonen ble formelt grunnlagt av pater Jean-Pierre Medaille S.J. i 1650, da seks franske kvinner gikk inn i en kommunitet med Medaille som åndelig veileder. De valgte å opprette en kommunitet uten klosterliv og tradisjonelle ordensdrakter, og med en åndelighet som er sterkt inspirert av jesuittenes. De fikk den nødvendige godkjenning av biskop Henri de Maupas av Le Puy-en-Velay.

I 1865 kom 4 søstre til Norge og bosatte seg i Teatergata. De drev flere sykehus i Østlandsområdet fram til 1970-årene, før det offentlige kjøpte sykehusene og tok over driften. Nonneordenen kjøpte tunet på Vestre Grefsen gård i 1935 og brukte det i mange år som psykiatrisk sykehus.

Søster Andrea viste oss rundt i hagen.

Frans av Assisi i hagen

Frans av Assisi ned mot Glads vei

HL i møtesalen

Søster Andrea i kapellet

Historielaget fylte møterommet i ‘låven’.

 

 

 

Kapellet

Søster Gunhild fortalte nonnenes historie.

I 1991 åpnet de et økumenisk retrettsenter, St Joseph  på Nesøya. I 2007 ble det flyttet til Grefsen. Senteret er et tilbud for mennesker som ønsker å utdype sitt forhold til Gud. Dette synes å være svar på et stort behov blant nåtidens mennesker som opplever at materiell velferd alene ikke gir den sanne og dype mening med livet.

I dag bor det 22 søstre, fordelt på 2 felleskap. 19 søstre bor i St. Josephsøstrenes Hjem og 3 søstre, 2 noviser,  2 postulanter og 2 kandidater bor i utdanningskommuniteten, Joseph Huset på samme eiendom på Grefsen.

De har sin egen sykeavdelingen for de eldste og skrøpeligste. Alle er med i felles bønn og den daglige hellige messe når de er i stand til det. På denne måten kan de fortsatt leve sitt klosterliv og ha et  apostolat  ved sitt nærvær og  sin bønn.

Tore takker

Historielagets leder Tore Faller takket for oss og overrakte boka Nord i Aker.                  agg

 

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Historielaget besøkte St. Joseph-søstrene på Vestre Grefsen gård

Haraldsheim fyller 65 år og inviterer til fest!

Haraldsheim newsletter invitasjon

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Haraldsheim fyller 65 år og inviterer til fest!

Historielagets tur lørdag 05. mai 2018

Lørdag 5. mai la historielaget ut på tur med stappfull buss med 58 passasjerer. Været var strålende, og første etappe var unnagjort på ca 1 ½ time.Stenberg Vi besøkte først amtmannsgården Stenberg på Bøverbru, der vi ble vist rundt på gårdsanlegget til Lauritz Weidemann. Han var eidsvollsmann og en markant skikkelse i sin samtid. Det er gjort få endringer og moderniseringer i huset, og for eksempel fremstår kjøkkenet slik det var da huset ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet med kun åpen grue. Guider tilknyttet

Mjøsmuseet viste oss rundt med stor entusiasme på alle destinasjonene vi besøkte. Kjøkkenet på Stenberg gård

Vi spiste lunsj på Ditlevines utsikt – et spisested som ligger i tilknytning til amtmannsgården. Lunsjen besto av flere retter samlet på en tallerken, og alt som ble servert var laget etter oppskrifter nedtegnet av fruen på Stenberg – Ditlevine. Hun og tre ugifte døtre etterlot seg en mengde oppskrifter som er utgitt i en flott kokebok – Amtmanninnen og hennes Døtre. Kokeboka er til salgs på stedet, og er et praktverk med både oppskrifter og gode lokalhistorier.

Viking melk

Etter lunsj kjørte vi ned til Mjøsa. Der besøkte vi Mjøsas Ark som er Mjøs-museets hovedkvarter på Kapp. Her lå den tidligere Vikingmelk-fabrikken som ble grunnlagt av lege og mykolog Olav Johan Sopp. I 1888 oppdaget han en metode for å produsere kondensert melk uten bruk av sukker, og produktet ble hetende Vikingmelk. Fabrikken ble grunnlagt i 1891, og var Østre Totens største arbeidsplass med ca 300 ansatte. Den ble lagt ned i 1928.

Gjøvik gård

Siste stopp på turen var Gjøvik gård som er en fredet empirebygning midt i sentrum av byen. Caspar Kauffeldt, grunnleggeren av Gjøvigs Glasværk, bygget huset på begynnelsen av 1800-tallet. Kauffeldt har mye av æren for at Gjøvik ble en by. Gården ble senere overtatt av familien Mjøen fra Oppdal som eide den i flere generasjoner, men som testamenterte gården til kommunen i 1952. Gjøvik gård er fortsatt et viktig kultursenter for byen, og den er hovedkvarter for Gjøvik historielag.

Det ble også tid til en omvisning i glassverkutstillingen som lå på andre siden av Hunnselva, og det ble tid til en sving ned til Mjøsa for å se Skibladner før vi satte kursen tilbake til Oslo.

Dagen var innholdsrik og spennende med besøk på interessante steder og omvisning av flinke guider. Dessverre var det enda flere som ønsket å være med, men gruppen på 58 var nesten i overkant av det antallet de kunne ta imot de stedene vi besøkte.

Styret i historielaget

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Historielagets tur lørdag 05. mai 2018