Hvem fortjener Kulturvernprisen for 2017?

Historielaget opprettet i 1995 lagets kulturvernpris for å oppmuntre beboere i området vårt til å ta vare på bygningsarven. Denne angår først og fremst eierne, men også alle oss andre som bor i området og som enten gleder seg over en vakker bygning som bevares eller ergrer seg over en verdifull bygning som går tapt. De første prisene er da også knyttet til bygningsvern. Senere er formålet utvidet ved at prisen er tildelt kulturvern i videre forstand. Dette er i tråd med lagets vedtekter, jfr. paragraf 1. Etter at laget har høstet erfaringer gjennom utdelinger av prisen gjennom mer enn 10 år, har styret funnet det hensiktsmessig å nedfelle noen enkle retningslinjer for videre utdelinger. Se retningslinjer under Om Historielaget/Kulturvernprisen.

Send forslag på kandidater til leder i kulturvernkomiteen, Nina Omland: nina-oml@online.no innen 15. januar 2018. Prisen vil bli delt ut på årsmøtet 15. mars 2018. 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Hvem fortjener Kulturvernprisen for 2017?

Oktober: 5. GYM VED GREFSEN HØYERE SKOLE, HØST 1945

5.gym

Bildet er tatt i skolegården ved vestre inngang. Rad 1: Ellen Byhring (Vatn), Helga Aavatsmark (Bakken), Margrethe Franzén(Thaugland), Bjørg Syrdal, lektor Ingvald Torvik, Aagot Mouritzen (Koren), Gerd Tengbom, Henny Andenæs (Jentoft Jenssen) og Lise Koren (Storaa). Rad 2: Christian Frog, Aase Mork (Kirkhorn), Agnes Houg, Ellen Werner Hagen (Werner), Margrethe Stenseth (Kleppestø), Berit Svenman (Rødsjø), Helge Rodin, Juul Bøhm-Pedersen og Ragnar Kristoffersen. Rad 3: Kjell Ø. Lien, Sheldon Reinholdt, Lars Askersrud, Andreas Aarflot, Kåre Odd Gisle (Christensen), Per Solberg, Arild Hartvedt, Leif Gregersen, Willy Ingier, Arne Chr. Rønning, Alf Thv. Berg og Egil Kvande.
Denne klassen hadde et svært godt samhold og traff hverandre hvert 5te år så lenge de levde.

Historielaget besøker Morellbakken skole (tidligere Grefsen høyere skole) onsdag 18. oktober kl 19.00.

Alle er velkomne!

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Oktober: 5. GYM VED GREFSEN HØYERE SKOLE, HØST 1945

Mystikk og overtro av Even Saugstad lanseres på Trollvannstua fredag 13. oktober

mystikk og overtro

Forlagets omtale:

Bak hver en stein og fjellrabbe i Oslomarka kunne du for 150 år siden treffe på både huldra og nissen. Eller selveste trollgubben. Og var du riktig heldig – eller kanskje uheldig – kunne du også møte et gjenferd. Historiefortellere har helt siden Asbjørnsen og Moes tid visst å samle inn fortellinger med tilsnitt av mystikk og overtro. Sagn og historier fra en rekke kilder er nå samlet i bokform og kan glede (og kanskje skremme) dagens turfolk. Boka har historier fra Krokskogen, Vestmarka, Bærumsmarka, Nordmarka, Romeriksåsene, Lillomarka, Østmarka og Sørmarka. De fleste historiene er fra våre oldeforeldres dager – minst. Men noen er også fra nåtid. Bli med og hils på Gygra i Gyrihaugen, heksene på Kolsås, huldra på Nysetra, Svartemagisteren ved Katnosa, gjenferdene ved Vangen og nissen på Nuggerud. Boka har også historier om kastesteiner, trolldomskyndige finner og overtroiske kølabrennere. Med nye og gamle bilder, samt tegninger laget spesielt for denne boka, er håpet at leserne kommer i den rette stemning. God tur – hvis du tør!

Ta fredagsmiddagen på Trollvann 13. oktober.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mystikk og overtro av Even Saugstad lanseres på Trollvannstua fredag 13. oktober

Vellykket sangkveld på Disen gård

Musikken

Ensemblet:

Kjetil Hillestad på bass, Brit Johnsen på piano og Marit Riktor på fiolin sørget for vakkert tonefølge, og en riktig nok temmelig hes Haakon Larsen ledet allsangkvelden på Disen gård i velkjent stil.

Gudmund Hummelvold

Gudmund Hummelvoll viste lysbilder og dro gjennom Rønningens 100-årige historie fram til dagens splitter nye og moderne anlegg på 20 minutter.

 

 

 

 

 

Tekst og foto: Johs Bjørndal

 

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Vellykket sangkveld på Disen gård

September: Minnetavlen øst i Hansakollen over falne under 2. verdenskrig

august

Foto: Øivind Enersen

Historielagets Markagruppe arrangerte 24. september 2000 skautur i Hansakollen innerst i Maridalen. Et av målene var minnetavlen over de to motstandskarene Arne Eikrem fra Grefsen og Karl August Nerdrum fra Ullevål hageby. Motstandskarene ble skutt i kamp med tyske soldater 18. mars 1945.
Turdeltakerne er her samlet rundt minnetavlen.
Lederen Martin Kristiansen sitter nederst til høyre, Knut Røhne står bakerst til venstre og Alv Berg er nummer tre fra venstre i samme rekke. Styremedlemmene Kirsten Hox stående til høyre for skiltet og Kari Pape i gul jakke foran skiltet. Flere fra familiene til Eikrem og Nerdrum var også til stede på denne turen.
I tillegg til Øivind Enersen var Odd Nielsen fotograf på turen. Han sitter foran til venstre.
Denne tavlen ble satt opp i 1995, og avløste en eldre utgave som sto på samme sted fra 1980 til 1995.

august 1 Originalen fra 1980.

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for September: Minnetavlen øst i Hansakollen over falne under 2. verdenskrig

August: Maridalsspillet

Maridalsspelet

Foto: Espen Bratlie

Maridalsspillet

Maridalsspelet 2017: Maria Fili (Marias barn) spilles 15.-19. august

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for August: Maridalsspillet

Vellykket tur til Færøyene 07.-13.08.2017

Stein Øberg sitt bilde.

Bilder fra turen

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Vellykket tur til Færøyene 07.-13.08.2017

Juli: Fotballkamp i 1928

Fotballkamp

Fotballkamp Spigerne – Væverne 3.7.1928. Spigerne (fra venstre): Hans Vatvedt, Per Valebjørg, Einar Johansen, Bentsen, Alf Hauan, Ivar Hole, Asbjørn Riiser, Alfred Borg, Larsson, Einar Gornitzka, Sverre Syversen. Væverne: Aksel Brathole, Robert Olsen, Villy Janson, Eivind Berg, Brede Lie, Thor Gjessing, Ivar Bjørkman, Sverre Johnsen, Trygve Sønsteby, Peder Mosgaard, Hans Saabye, Finn Lotun (Lieblein) Fotografiet er en gave fra Væverne 30. april 1948.

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Juli: Fotballkamp i 1928

Øyvin Rannem: Bokstavene i historien

Bokomtale

Øyvin Rannem har i en tiårsperiode formgitt Historielagets tidsskrift På Jakt og Vakt. Like lenge har han arbeidet med å skrive boken Bokstavene i historien – Maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Jeg har hatt den udelte glede å følge dette prosjektet fra sidelinjen i disse årene, samtidig som jeg som redaktør har måttet tilpasse produksjonen av På Jakt og Vakt til Øyvins utallige reiser til Italia, fortrinnsvis Roma. Der har han tidvis hatt en mindre leilighet til disposisjon for å fravriste bokstavene sine hemmeligheter. Det er ikke den historiske bygning eller minnesmerke med hugne, malte eller støpte tekster han ikke har studert i detalj.9788232800759

Øyvin er typograf og en sann bibliofil; altså en person som ikke bare er opptatt av bøkenes innhold, men også dens form og utseende, og – ikke minst – formens sammenheng med innholdet. Den oppmerksomme leser av vårt utmerkede tidsskrift vil muligens ha merket seg at mens den løpende teksten hele tiden har hatt samme skrifttype (Minion), har skrifttypene i overskriftene variert avhengig av innholdet i artiklene. I en kort, nostalgisk epistel har det vært benyttet en annen og lettere skrifttype enn i en vitenskapelig anlagt artikkel om stedsnavn, eller i en historie fra annen verdenskrig.

Til tross for at jeg har fulgt prosessen, eller kanskje nettopp derfor, har jeg funnet det vanskelig å anmelde boken. Her måtte et sikrere faglig ståsted legges til grunn. Desto mer gledelig er det derfor å referere fra Dagens Næringslivs fredagsmagasin for 26. mai i år, der boken til Øyvin presenters på følgende måte av den renommerte anmelderen og dokumentarforfatteren Bjørn Gabrielsen:

”Du kommer aldri til å skrive eller lese på samme måte igjen. Øyvin Rannems bok Bokstavene i historien er en norsk saksprosabok av internasjonalt format. For ikke så alt for lenge siden var det en populær form for norsk flagellantvirksomhet som gikk ut på at man misunte svenskene for musikkindustrien og danskene for filmen. Men hva hadde man selv? Selvkritikken var kanskje kokett, men det er rart med selvpisking, man kan savne den når den er borte.

Uansett kunne man kanskje i dag ha svart at, vel nordmenn har saksprosa og dokumentarlitteratur som selges i utlandet med slik suksess at kjøperne av de oversatte utgavene ikke reflekterer over forfatterens opphavsland overhode.  Lars Mytings Hel ved, Thor Gotaas´Løping og alt av Åsne Seierstad deltar med største selvfølgelighet i verdenseliten sammen med Barbara Ehrenreich, Yuval Hariri og Mark Kurlansky. Og til denne kan man også legge til Øyvin Rannems Bokstavene i historien.

Som det sømmer seg en bok om skrift og lesing, er Boksavene i historien en uvanlig smekker bok i utformingen. Innbinding, papirkvalitet, satsspeil, det som om man kan høre designavdelingen og trykkeriet smatte med tungen og kysse seg på fingrene. Illustrasjonene av inskripsjoner og manuskripter er tallrike og krystallklart gjengitt, men valgt med omhu, slik at ingen poenger er gjentatt.

Men det er ikke så lekkert at leseren distraheres fra det som vitterlig er en utrolig nerdete fremstilling av hvordan bokstavenes utvikling gjennom historien forteller oss om alt annet, og hvordan alt annet gir oss pekepinn om hvorfor bokstavene ble som de ble.

Rannem har undervist i typografi og skrifthistorie og har en tørr, men effektiv pedagogisk stil, der eleven forberedes på hva som kommer og der faguttrykk gjentas akkurat passe rytmisk til at man etter kort tid tar seg i å lese setninger som ville vært uforståelige en time tidligere.

”Ingen tidligere periode har hatt tilgang til et så stort repertoar av bokstavformer som karolingerne hadde; capitalis quadrata, capitalis rustica, unical, halvunical og minuskel, i tillegg til mer uformelle varianter av kursiv”. Slik kan Rannem skrive halvveis ute i boken, og den tidligere ignorante leser tenker oppglødd ”jaggu, tenk det”.

Et vanlig knep i saksprosa og dokumentarlitteratur er å formidle et felt gjennom en hovedperson, ofte forfatteren selv. I den aktuelle East West Street av Phlippe Sands beskrives historien til de juridiske begrepene ”folkemord” og ”forbrytelser mot menneskeheten” gjennom forfatterens egen familietilknytning til den ukrainske byen Lviv. I Tom Reiss´ Orientlisten og Den sorte Greven ligger mye av spenningen i skildringen av forfatterens research- og arkivarbeid.

Rannem tillater seg svært få grep av dette slaget. Han kan fortelle at første gang han så florentinske epigrafiske innskrifter, betraktet han dem som ”klossete og inadekvate forsøk på å gjenskape den klassiske capitalis. Uforståelig klossete, faktisk”. Og det er faktisk noe deilig ved å slippe særlige forsøk på å skape spenning ved en individuell skjebne.

Trenger du en kjapp og solid gjennomgang av Europas historie, er dette ikke den verste boken du kan lese. Og du vil kunne enormt mye mer om bokstavene enn du trodde var mulig når du er ferdig”.

Bjørn Gabrielsen er ikke den eneste som gir boken en strålende omtale. Bjørn Ivar Fyksen omtaler den som en ”glitrende bok” i sin omtale i Klassekampen 24. juni. For egen del vil jeg legge til at dette er en lærd bok, men skrevet i et språk som gjør at selv kompliserte sammenhenger er lett å forstå. Det finnes refleksjoner og passasjer, ofte med elegante formuleringer, som ikke bare gir kunnskap, men som også gjør leseren klokere.

Det er ikke til å stikke under stol at Øyvin har hatt vanskeligheter med å finne forlegger til denne boken, smal som man skulle tro at den er, men med støtte fra Det Faglitterære Fond og Fritt Ord kan det synes som om forlaget Press har skutt gullfuglen. Der så man kvalitetene ved manus og de muligheter det innebar til å nå et bredere publikum, men også til en internasjonal lansering, og dermed et langt større marked enn det norske. Den trykkes nå opp i nytt opplag. Øyvin skriver i innledningen:

”Mye av denne historien handler om bokstavform og estetikk. Men den handler også om visuell kommunikasjon og det budskapet som – nødvendigvis – bor i form. Den handler dessuten om politikk og bruken av visuelle symboler som virkemidler i kampen om makt. Bokstavform oppstår og utvikler seg ikke i et vakuum eller i et isolert estetisk rom. Det er alltid en bakenforliggende årsak, og den ligger ofte et godt stykke unna form og estetikk. Et hovedpoeng med denne boken er å bringe estetikken og årsakene nærmere hverandre, og spesielt undersøke den – kanskje noe overraskende – sammenhengen mellom bokstavutvikling og storpolitikk.

Boken er delt inn kronologisk i seks hovedperioder; antikken, kristendommen, karolingerne, renessansen, barokken og fascismen. Jeg oppfatter dem alle som distinkte perioder i utviklingen av kapitalskriften, hver med sine utviklingstrekk og hver preget av storpolitiske hendelser”.

Man tar feil dersom man tror at dette utelukkende er en bok for fagfeller, selv om den også er det. Øyvin har ønsket å åpne ”bokstavverdenen” for et større publikum. Den gir en meget interessant innføring i europeisk historie med utgangspunkt i en skriftkultur som har preget Europa siden antikken. Han påviser at skrift er en kunstart som gjenspeiler den tiden den er skapt i og ofte er en slagmark for konkurrerende skriftkunstnere. Min avsluttende refleksjon er følgende: Bokstaver gir mulighet for informasjon, og informasjon – korrekt eller ”alternativ” – gir makt, jfr. en viss her Trump. Bokstavene er altså også et farlig verktøy, men vi hadde ikke greid oss uten.

Boken er på 390 sider og rikt illustrert. Historiske tekster er oversatt fra latin av Anne Katrine Frihagen, som mange vil kjenne som tidligere lektor ved Grefsen videregående skole, Mange av bildene er tatt av Øyvin. Boken har i en periode hatt hedersplassen i Norlis ”Bokvindu” i Universitetsgaten. Man behøver ikke betrakte seg selv som nerd for å ha glede av Bokstavene i historien.

Finn Geiran

Revidert 27.06.17

 

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Øyvin Rannem: Bokstavene i historien

Besøk på Grefsen skole 14.06.2017

Grefsen skole

Da Grefsen skole feiret sitt hundreårsjubileum i 2005 ble det utgitt en bok med mange hyggelige tilbakeblikk og litt trist omtale av en slitt skole med få utsikter til forbedringer. Nå, tolv år senere, fremstår skolen som et eventyrlig flott anlegg, pusset opp fra ende til annen. Så noen ganger blir ønsker faktisk oppfylt uten eviglang planlegging og utallige omkamper…

De eldste byggene har beholdt fasadene og verdigheten, men innvendig er de ombygd fullstendig blitt tilpasset moderne utstyr og læringsmetoder. Mange bygg er revet for å gi plass til ny …

Stein

Rektor Are Enger (t.v) og historielagets nestleder Stein Øberg ønsket velkommen på litt utradisjonelt vis….Elev-1

Den eldste eleven som kom på besøk denne kvelden var Odd Fløymo som gikk på Grefsen skole fra 1935 til 1942.

Gammel fane

Skolens gamle fane har påskriften «Her er sommersol nok – Her er sædejord nok».

oppmøte

Mange av de fremmøtte fortalte egne historier fra Grefsen skole den gang de var ute på landsbygda med jorder og beitende dyr der det nå er fotballbaner og lekeapparater.

Are Enger & co har en kjempeflott arbeidsplass og et inspirerende læringsmiljø.Det er ingen ting som minner om slitte, fuktige korridorer og dusjer. Rektor vil gjerne samarbeide tettere med Historielaget, noe som ble kvittert med å få overrakt en ekstra bunke av tidsskriftet På Jakt og Vakt til spredning til spesielt historieinteresserte av alle aldere. Vi kommer garantert tilbake!

Neste skolebesøk er programmert til onsdag 18. oktober 2017 klokken 19 på Morellbakken skole, tidligere bla Grefsen Videregående skole og Grefsen gymnas. Mange sees nok igjen da, for dette var både interessant og moro!

Tekst: Stein Øberg

Publisert i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Besøk på Grefsen skole 14.06.2017