Bislett på innsiden

Onsdag 14. oktober

BislettDe gamle bislettheltene Hjallis og Grete Waitz tok i mot 20 av Historielagets medlemmer på den plassen som er blitt oppkalt etter Bisletts «far», Martinius Lørdahl. Han sørget for at Kristiania kommune anla en idrettsplass på den tidligere teglverkstomten i 1907, og at den fikk navn etter et gammelt serveringssted, «Bi-så-litt», som lå her ved den gamle ferdselsveien vestover fra Gamle Aker kirke.

Steinar Ågren Helgesen, som har vært sterkt involvert i byggingen av det nye Bislett, hadde sørget for guiding av ingen ringere enn Bislettalliansens styreleder, den tidligere mellomdistanseløperen Arne Kvalheim, og skøytepresident Rune Gerhardsen. Men først var det en befaring i anlegget som avdekket et yrende liv av unge friidrettstalenter både ute på gressmatta og inne i treningslokalene under tribunene. Bislett er, der det ligger midt i Oslo, et idrettsanlegg både for store stevner som de årlige Diamond League og Holmenkollstafetten, men også flittig brukt av kommende idrettsstjerner og vanlige mosjonister til trening. Bislett påstås å være Nord-Europas mest brukte idrettsanlegg. Spesielt blir de 540 meter lange innendørs løpebanene under tribunene benyttet av mange uka igjennom i vinterhalvåret.

DSC02837

Rune Gerhardsen, Arne Kvalheim og Steinar Ågren Helgesen.

Arne Kvalheim dro oss igjennom Bisletts historie både som idrettsanlegg med betydning for byen og som arena for de mange høydepunkter som har funnet sted her. Spesielt gjelder dette friidrett, der det er satt mer enn 60 verdensrekorder gjennom tidene, mange av dem TV-overført til en hel verden. Her har internasjonale stjerner som Sebastian Coe og Usian Bolt satt sitt preg på konkurransene, men også norske stjerner som Audun Boysen, Grete Waitz og Ingrid Kristiansen har satt mange av sine rekorder her.

Da Bislett ble anlagt, var det som allidrettsplass for den østre delen av byen og hovedarena for Arbeidernes idrettsforbund.  Her foregikk det mange former for idrett, som boksing og turn, foruten friidrett, fotball og – ikke minst – skøyteløp. Bislett fikk tribuner og klubbhus med servering i 1916, men den formen som mange av oss fremdeles husker, fikk anlegget i 1940. Da framsto det som et helt nytt idrettsanlegg i funksjonalistisk stil, med plass til 20 000 tilskuere. Det var den kjente arkitekten Frode Rinnan som da ga Bislett form, slik han senere gjorde med hoppbakken i Holmenkollen og Jordal Amfi i forbindelse med de olympiske vinterlekene i 1952. Her hadde Bislett en sentral rolle som arena for åpningen, avslutningen, kunstløp og hurtigløp på skøyter. De nødvendige nye anleggene skulle koste 13 millioner kroner, hvorav Oslo skulle betale 12 millioner. Her var inkludert en nødvendig opprusting av Bislett som hadde forfalt gjennom krigsårene.

DSC02830

Deretter tok Rune Gerhardsen oss med på en nostalgisk reise i skøyteverdenen der kjente navn flagret gjennom rommet, fra den store lokale helten fra mellomkrigstiden, Bernt Bæla Evensen, til 50-tallets Hjallis og 60-tallets Kupper’n. Deretter får heltene, uvisst av hvilen grunn,  etternavn som Seiersten, Maier, Aanæs, Sjøbrend og Stenshjemmet. I 1988 var det slutt. Da flyttet skøytesporten til kunstisen på Valle Hovin og døde sakte hen. Det skal være håp om at den gjenoppstår i følge Rune Gerhardsen.

Til slutt fikk vi se filmen om det nye Bislett. Etter en del diskusjon rundt tusenårsskiftet, blant annet med Riksantikvaren, men også med taleføre nostalgikere, ble det bestemt at Bislett skulle rives, men bygges opp igjen som en moderne idrettsarena der den verneverdige ånden fra det gamle anlegget skulle bevares! Merkverdig nok har det skjedd, selv om skøytesporten aldri vil komme tilbake. Fra riving ble igangsatt til anlegget ble tatt i bruk på nytt i 2005 gikk det ett år. Budsjett og tidsskjema holdt. Muligens er det den aller største prestasjonen i Bisletts etter hvert mer enn 100-årige historie.

FG

(Bildene er tatt av Tor Langseth.)

Det er stengt for kommentarer.