Den gule liste

DSC01706

Byantikvar Janne Wilberg. Foto: Tor Langset.

Etter Historielagets årsmøte 19. mars, fortalte byantikvaren i Oslo, Janne Wilberg, om Den gule liste». Den inneholder bygninger og andre menneskeskapte objekter i Oslo, som har byantikvarens spesielle oppmerksomhet. Navnet skyldes at da listen ble utarbeidet for mange år siden, først og fremst for bygninger i indre by, ble den trykket på gult papir, som et symbolsk faresignal. I dag er listen tilgjengelig digitalt, men navnet er beholdt.

I de senere årene er også bygninger i deler av Oslo ytre by vurdert, også Grefsen, Kjelsås og Nydalen. Det har skjedd i et samarbeid med Historielaget, som på oppfordring fra Byantikvaren gjorde en vurdering av mulige objekter i 2007. Arbeidet er blitt videreført av Byantikvaren i løpet av de par siste årene. En del av Historielagets synspunkter er tatt hensyn til, men slett ikke alle. Byantikvaren har foretatt egne befaringer og selvstendige vurderinger der også andre objekter er blitt vurdert og innarbeidet i listen. Eierne har fått underretning om dette.

Styret har ønsket en redegjørelse for hva listen egentlig er, hvilke konsekvenser den kan få for eiere av husene, og hvilke kriterier som legges til grunn for de husene som står på listen. Janne Wilberg er et fyrverkeri av en foredragsholder, og det kan tenkes at noen momenter i den festlige framstillingen har gått denne referenten hus forbi, men her er et forsøk på en oppsummering.

Verneverdige bygninger deles i tre hovedgrupper.

  1. Bygninger fredet etter kulturminneloven. Alle bygninger eldre enn fra 1537 er automatisk fredet. Yngre bygninger fredes etter vedtak. Disse bygningene vurderes til å ha nasjonal verdi.
  2. Bygninger i «Spesialområde bevaring» etter plan- og bygningsloven. Disse bygningene er ikke underlagt like strenge bestemmelser som for fredede bygninger.
  3. Bygninger oppført på Gule liste skal vurderes av Byantikvaren i forbindelse med byggesaker. Bygningene har antikvarisk verdi, men ingen formell status.

Fredning er en meget streng «dom» for en bygning, og lite kan gjøres uten godkjenning fra antikvarisk myndighet. I vårt område er det bygninger i hovedgruppe 3 som er aktuelle. Av Oslos ca 130 000 bygninger er ca 10 % oppført på Gul liste, og det sier seg selv at Byantikvaren ikke kan legge så strenge restriksjoner som for fredede bygninger, på så mange objekter. Regelen er at når eier byggemelder endringer i bygninger på Gul liste, skal Plan- og bygningsetaten legge dette fram for Byantikvaren, som gir en uttalelse. Den kan gi klarsignal for endringer – en uttalelse om hva som kan, og ikke kan godtas. Uttalelsen går tilbake til Plan- og bygningsetaten som enten kan ta, eller ikke ta, hensyn til Byantikvarens synspunkter. Eier kan klage på Plan- og bygningsetatens vedtak, som i så fall legges fram for politisk behandling, der endelig avgjørelse tas.

Kriteriene som legges til grunn deles i kunnskapsverdier og opplevelsesverdier. Til de første hører bruksverdi, aldersverdi, autentisitet, symbolverdi, kulturhistorisk verdi, og sosialhistorisk verdi. Til de siste hører arkitektonisk verdi, synlighet, representativitet og tilstand.

Det vil føre for langt å gå inn på en nærmere omtale av disse kriteriene, men alle aktuelle objekter blir vurdert av Byantikvaren etter en metode der disse kriteriene legges til grunn. Det kan av og til gi overraskende resultater. For eksempel finnes mange minner fra 2. verdenskrig på listen, for – som Janne Wilberg sier: Byantikvaren skal ta vare på vår felles hukommelse gjennom bygningsarven, uavhengig av om minnene er gode eller dårlige.

Finn Geiran

Det er stengt for kommentarer.