Bebyggelsen på Grefsenplatået

Gro Krüger er student på Arkitekthøgskolen i Oslo og har sendt oss følgende spørsmål:

Hei! Jeg holder på med en skoleoppgave på AHO om Grefsenplatået og en fiktiv fortettingssituasjon i området. Tomten som er valgt er partiet som ligger mellom Platåveien og Lilloe-Olsens vei. Hvis jeg har forstått det riktig, ble nederste rekke her oppført før krigen og andre rekke etter. Hele området ble regulert til boligformål på 1930-tallet, på dyrket jord fra Vestre Grefsen gård. Det jeg egentlig lurer på er hvorfor ingen av disse byggene står som verneverdige? Er de for forandret/utbygget til å være typiske eksempler? Er det ikke så «farlig» å miste disse villaene i fremtiden? Hva tenker dere? Min oppgave handler om å bevare eksisterende bebyggelse, om det lar seg gjøre og kan sies å være verdt det. Ikke bare økonomisk, men også som stedets identitet o.l. skulle gjerne hatt noen knagger å henge tanker om dette på!  Med vennlig hilsen Gro.

Vi har sendt henne dette svaret:

Kjære Gro Krüger

Historielaget har omtalt det området som du beskriver i vår bok Nord i Aker, side 177 og 178. Den kom ut i 2004. På den bakgrunn har student ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kathrine Atterås Galtung, i 2013 skrevet en oppgave i faget  norsk arkitekturhistorie om bebyggelsen i Platåveien. Den resulterte i en artikkel i Historielagets kvartaltidsskrift På Jakt og Vakt, nr 2/14 med tittel Platåveien, en gate i endring. Som det vil framgå av dette materialet, har Historielaget vært klar over kvalitetene til bebyggelsen på begge sider av Platåveien, men ikke i samme grad vært opptatt av bebyggelsen på sørstsiden av Lilloe-Olsens vei. [Gro Krüger har fått tilsendt artikkelen.]

I 2007 fikk Historielaget en henvendelse fra Byantikvaren om å gi innspill til en utvidet Gul liste, ut fra en del oppgitte kriterier. I vårt svarbrev var dessverre ikke bebyggelsen i Platåveien med. Vi vurderte det slik den gang at det var foretatt såvidt mange, riktignok små, endringer på mange av husene, at det ikke var aktuelt å foreslå dem som verneverdige. Det er et synspunkt som jeg i dag mener ikke er riktig, spesielt fordi vi også bør være mer opptatt av det reguleringsmessige grepet til Esben Poulsson og dermed det samlede uttrykket i bebyggelsen, som fortsatt er intakt. I et møte med Byantikvaren som vi ba om i 2011, er jeg ganske sikker på at vi trakk fram denne bebyggelsen, uten at vi kan dokumentere det i form av referat fra møtet. Da påviste vi, via kart, flere bygninger og områder som vi mente var interessante, ut over det som var foreslått i 2007. Hvor spørsmålet om bevaring av bebyggelsen i Platåveien står i dag, vet jeg ikke, men Byantikvar Janne Wilberg vil redegjøre for status  til Gul liste og den bebyggelsen fra vårt område som er oppført der, på Historielagets årsmøte torsdag 19. mars kl. 19.00 i Grefsen menighetshus, Glads vei 47. Du er hjertelig velkommen.

Med vennlig hilsen
Finn Geiran
(Tidligere leder av Historielaget)

Det er stengt for kommentarer.