Fra stasjon til stasjon

Sted: Fra Grefsen Brannstasjon til Kjelsås stasjon
Frammøte: 40 personer
10. oktober 2010

I det klare høstværet hadde 40 personer møtt fram til en rusletur fra den nedlagte Grefsen brannstasjon i Kjelsåsveien til Kjelsås jernbanestasjon. Turen tok et par timer og ble ledet av Finn Geiran.

Brannstasjonen ble anlagt i 1938 av Aker kommune på området til Øvre Grefsen gård, den tidligere husmannsplassen Nordhagan, og var bemannet med profesjonelle brannmenn i heldøgnsvakt. Den dekket Østre og Vestre Aker og erstattet en gammel ordning med frivillige mannskaper og hestetransport fra et skur for enden av Glads vei nær Grefsen skole. Den representerte gjennom mer enn 50 år en lokal trygghet og et servicetilbud for bydelen, og ble nedlagt i 1992.

Første stopp på ruten var Arilds vei 1 der Synnøve Finden hadde sitt hjem. Hun var noe så sjelden i 1920-årene som en kvinnelig gründer og fikk stor suksess med sin produksjon av pultost. Sammen med kompanjongen Pernille Holmen, forsynte hun hele det sørlige Norge med ost. De etablerte et eget samfunn rundt denne produksjonen, der arbeiderne både bodde og spiste i Arilds vei og ble fraktet til og fra fabrikken på Vålerenga i firmaets biler. Også fritid og ferier tilbrakte de sammen, og mesteparten av inntektene gikk til misjonsarbeidet. Forfatteren Thor Edvin Dahl, som vokste opp i Arilds vei, har fortalt om dette totalsamfunnet i flere av sine bøker.

Etter at turlederen hadde redegjort for mysteriet rundt båtrett i Myrertjernet (som har vist seg aldri å ha vært noe tjern, men en svært fuktig myr uten båtrett), skrådde vi over Myrerjordet og ned Kurveien mot Myrerveien. Men først ble det fortalt om det tidligere steinbruddet i Myrerskogveien, hvorifra bergarten Grefsensyenitt ble tatt ut i annen halvdel av 1800-tallet. Den ble også omtalt som Nordmarkitt, og var meget anvendelig til grunn- og støttemurer. Også hoppbakken i Myrerberget ble omtalt. Her fant Nydalsrennene sted i en tiårsperiode fram til 1912, da rennet ble flyttet tilbake til Nydalen og en ny og større bakke.

På vei mot den tidligere husmannsplassen Fjelstad, ble det filosofert over hvor gården Ovrin kan ha ligget. Den er omtalt som en forsvunnet gård i biskop Øysteins Røde bok fra slutten av 1300-tallet, og navnet betyr «den høyest beliggende gården». Historikeren Andreas Holmsen antyder at den kan ha ligget nord for Grefsen. Da peker åsen mellom Myrer og Kjelsås seg ut som en mulig plassering, dog uten at dette er underbygget av funn.

Det ble også stoppet ved Kjelsås Folkets Hus og dets historie, et arnested for både politikk, idrett og kultur i nærmiljøet, med påvirkning også til sentrale deler av arbeiderbevegelsen.

Ved Fjelstad ble steinen med skålgroper som nå ligger i muren mot Midtoddveien påvist. Den har tidligere ligget lenger inne på tomten og ble oppdaget i 1997. Den skal etter byantikvarens mening være en offerstein for en fruktbarhetskultus, antagelig fra bronsealderen, altså perioden fra 1800 til 500 f. Kr. Men det utelukkes ikke at de tre skålgropene som åpenbart er menneskeskapte, er av yngre dato fordi ofring av smør også skjedde gjennom hele jernalderen. Det er trolig at det har ligget en svært tidlig, om ikke nødvendigvis fast boplass i dette området for svært lang tid tilbake.

Siste stopp var Kjelsås jernbanestasjon der det ble fortalt både om Nordbanens (Gjøvikbanens) historie fra forrige århundreskifte, og om Paul Due, arkitekten bak alle de flotte stasjonsbygningene på denne strekningen. Jernbanen var på den tiden det viktigste sammenbindende transportmidlet i landet, og representerte datidens høyteknologi. Jernbanebygninger hadde tilsvarende høy status, og stasjonsbygningen på Kjelsås, i nasjonalromantisk stil, er et ypperlig eksempel på dette.

FG

Det er stengt for kommentarer.