Forsommertur til Østfold

12. juni 2010

35 historiehungrige medlemmer fikk en spennende rundtur i Østfold i et hustrig vær. På bussen ble en del av barnelærdommen gjenoppfrisket, både når det gjaldt geografi og historie. Dette landskapet, i tidlig middelalder kaldt Borgarsyssel, har en usedvanlig rik og til dels veldokumentert historie helt tilbake til eldre steinalder. Bl.a. finnes det man antar er Norges eldste boplass, Høgnipen (alder ca. 9000 år), i dette området. Men også helleristninger fra forhistorisk tid og funn av båter, bl.a. Tuneskipet fra vikingtiden, vitner om stor og rik bosetning i hele perioden etter at isen slapp taket på landskapet.

Etter lunsj på Fredriksten Kro, ble vi vist rundt på festningsområdet av en lokal guide. Det vi selvsagt fikk se var stedet der Karl XII falt i desember 1712, og presentert en av – gjennom årene – mange teorier om hvorledes han ble skutt. Festningen har både før og siden vært uinntakelig. Selv sommeren 1814 da nordmennene måtte bite i gresset og undertegne Mossekonvensjonen om union med Sverige, motsto festningen de svenske angrepene. I dag er den under omfattende restaurering som følge av andre angrep, nemlig tidens tann. Oppholdet på festningen ble avsluttet med et besøk i Krigsminnemuseet, som har en meget instruktiv og realistisk utstilling om hvordan krig artet seg den gang man møttes mann mot mann.

Deretter var det byvandring i den eldste delen av Halden under ledelse av undertegnede. Halden fikk bystatus i 1665 under navnet Fredrikshald (Frederik III) som følge av at Danmark-Norge måtte gi fra seg Båhuslen og Skåne til Sverige, og det var nødvendig å etablere en ny festing etter at Båhus var tapt. Byen er lagt i aske flere ganger, enten ved at den ble stukket i brann av fiender (les svensker), eller ved at den ble satt i brann av byens borgere som et ledd i forsvaret av Norge, eller ved uhell. Den siste store, nærmest altomfattende bybrannen fant sted i 1826. Den eldste delen, Sørhalden, fremstår i dag som en vellykket bykjerne med mange bygninger fra tiden etter brannen. Byen fikk tilbake sitt opprinnelige navn først i 1928.

Halden er hjembyen til arkitekten Chr. Grosch (1801–1865), som sto bak universitetsbygningene og børsbygningen i Christiania, men også Immanuelskirken og tollboden i Halden. Grosch, som er regnet som 1800-tallets ledende arkitekt i Norge, var utdannet i København og preget av empiretidens arkitektur, hvilket framgår av flere bygninger i Halden, som på hans tid fortsatt var en svært viktig by i den unge staten Norge.

På turen videre fortalte Arne Sunde om kjeden av forsvarsanlegg langs grensen, som strakte seg fra Fredriksten festning i syd til Kongsvinger festning i nord. De dannet en sterk forsvarslinje både i 1814 og i 1905. Siste gang ble det heldigvis ikke bruk for dem, og som en del av fredsavtalen med Sverige etter unionsoppløsningen ble alle fort og skanser mellom de to festningene nedlagt. Vi passerte flere av anleggene underveis.

Etter en avstikker innom Strømsfoss sluseanlegg for å beskue den nylig restaurerte dampbåten «Turisten», for mange et element i barndommens skoleturer, fortalte Stein Øberg om Haldensvassdragets historie og om kanalbyggeren Engebret Soot (1786–1859). Han prosjekterte sluseanleggene, men så dem aldri realisert, da de først sto ferdige omkring 1870. Vassdraget har gjennom mange århundrer vært en viktig transportvei, først og fremst for tømmer, og mange omfattende anlegg ble bygget for å få det lettest mulig fram til sagbrukene nederst i Tista.

Siste stopp på turen var Kanalmuseet i Ørje, et relativt nytt og meget interessant museum, som er vel verdt et besøk med sin profilering både av vassdragets historie og av naturen ellers her i grensetraktene mot Sverige. Deretter var det middag og en kort tur innom krigsminnesmerket fra kampene i 1940 ved Fossum bru over Glomma, før vi satte kursen hjem.

FG

Det er stengt for kommentarer.