Besøk på Arbeidermuseet på Sagene

Tirsdag 14. oktober

20 medlemmer hadde funnet veien til Arbeidermuseet på Sagene. Museet, som er en del av Oslo museum, kan defineres som et sted langs Sagveien ved Beierbrua. Med utgangspunkt i den gamle Apotekergården og en liten leilighet i en tidligere arbeiderbolig, gammel industribebyggelse og nærliggende boligbebyggelse, alt fra midten av 1800-tallet, har man mulighet til en vandring tilbake til den industrielle revolusjon i Norge.

Vandringen ble entusiastisk ledet av Erik Tresselt, kurator ved museet, som pekte på at det hadde vært merkantil virksomhet på stedet fra midten av 1500-tallet, da Aggers elv ga kraft til oppgangssagen, en ny oppfinnelse den gang. Virksomheten kuliminerte under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet, og som gjennom trelasthandel i mer enn 200 år hadde gitt store inntekter til noen få familier, den såkalte plankeadelen i Christiania.

Etter at landet hadde ligget med økonomisk brukket rygg i en del år etter adskillelsen fra Danmark, tok en ny generasjon gründere fatt på 1840-tallet. Blant dem var Knud Graah (1817–1909) som her på Sagene etablerte tekstilindustri basert på innførsel av bomull. Etter hvert kom også Halvor Schou (1823–1879) til med sitt Hjula Væverier. Dette ble store arbeidsplasser, i det alt vesentlige for kvinner som innvandret fra landsbygda omkring Christiania. Her ble det skapt et nytt samfunn utenfor bykjernen, på mange måter likt det samfunnet som Adam Hiorth (1816–1871) sto bak med Nydalens Compagnie høyere oppe langs elva.

Virksomheten var patriarkalsk organisert den første tiden, men med bedriftseiere som forsto at man burde behandle den store arbeidsstokken anstendig. Den arbeiderboligen fra 1850-tallet som ble bygget av Knud Graah, og som vi besøkte, var et ledd i dette. Huset er nå eid av beboerne, men Oslo museum eier altså én leilighet som blir brukt til å vise hvordan arbeiderfamiliene bodde. Den er innredet til å være tidsriktig omkring 1910, og rommet da seks personer. Sett i forhold til hvordan store deler av befolkningen bodde i andre deler av byen, som Pipervika, Grønland og Vaterland, var forholdene langt bedre her på Sagene. Men fattigdommen var jo likevel stor, og er godt dokumentert gjennom Oskar Braatens forfatterskap. Han bodde like i nærheten, på den andre siden av Beierbrua.

Til slutt besøkte vi Apotekergården der en utstilling viser livet til fire virkelige personer som har levd i området, der en fabrikkjente er den mest typiske, men der livet til den radikale politikeren Walter Carlsen kanskje er den mest interessante.

Ved dette arrangementet og vandreteaterforestillingen I Nydalen tidligere i år, har Historielaget gitt oss et innblikk i livet slik mange her i byen levde i nær fortid.

Finn Geiran

Det er stengt for kommentarer.