Kjelsåsbanen blir til

I år er det 80 år siden Kjelsåsbanen ble åpnet. Årene før hadde landet gjennomgått en økonomisk vanskelig periode, og arbeidsløsheten var fremdeles stor. Derfor ga anlegget av Kjelsåsbanen kjærkomne arbeidsplasser. Arbeidet foregikk i stor grad for hånd, og transporten med hest og kjerre. Bare i liten grad ble det brukt lastebiler, og gravemaskiner fantes ikke. Det var kanskje siste rest av den rallarkulturen som hadde vokst fram her i landet de foregående 80 årene under arbeidet med skinnegående trafikk.

Det var flere transportforretninger i området på den tiden som kunne tilby både hester, kjerrer og arbeidskraft til denne type anlegg. Materialer til å bygge opp skinnelegemet fantes også i nærheten. I Grefsenåsen var det både pukkverk, sandtak og steinbrudd. Veien langs trikkeskinnene fra Disen og opp til Glads vei ble anlagt nesten 30 år senere. Da var metodene langt mer mekaniserte og materialene måtte hentet langveis fra.

Fotografiet er tatt av en ukjent fotograf på Grefsenplatået, mest sannsynlig i nærheten av det som senere ble Glads vei trikkeholdeplass. Huset i bakgrunnen er i så fall et av uthusene i tunet til Vestre Grefsen. Dette ble revet noen få år senere for å gi plass til den store villaen som den siste gårdbrukeren på Vestre Grefsen, Ole Andreas Lilloe-Olsen, bygde for familien.

I disse dager foregår det et større reparasjonsarbeid ved «Ender’n» – det er «buss for trikk».

Bildet og teksten (lett bearbeidet) er fra Historielagets bildebase.

Det er stengt for kommentarer.