Allsang på Disen

Onsdag 11. september
30 deltakere

Litt forsinket legger vi ut Finn Geirans referat fra Historielagets allsang på Disen gård i september.

En nyskapning i Historielagets egen historie fant sted på Disen gård denne kvelden. Etter at Grete Marstein hadde berettet om Disen gård fra steinalderfunnene i Østerheimsveien, via gravhaugene på Lofthus og andre jernalderfunn, til gårdens sjebne gjennom middelalder, tidlig nytid og opp til vår egen tid, og vi selv hadde forsynt oss av en rikelig pølsegryte, braket det løs med allsang.

Men før det: En liten refleksjon om den skatten som Disen gård er for oss i nærmiljøet, og som vi alle nå tar for gitt. Det lå ikke i kortene da KFUK først overtok den ærverdige hovedbygningen etter den siste eierfamilien omkring 1960 og deretter måtte selge den 40 år senere av økonomiske grunner. Da lå eiendomsspekulanter og ventet som gjedder i sivet, men takket være en forutseende klausul i den opprinnelige salgsavtalen om forkjøpsrett for borettslaget, årvåkne naboer og oppofrende borettslagsmedlemmer som utrolig nok aksepterte et påslag i husleien for å finansiere tilbakekjøpet, er hovedbygningen med tilliggende områder skjønnsomt bevart og drives nå fortreffelig som en ressurs i området, til alles glede.

Så til nyskapningen. Haakon Larsen hadde sørget for trøkket ved å engasjert gode venner, Rolf Espen og Marit Dalseth Riktor på piano og violin, Kjetil Hillestad på bass og seg selv på gitar. Hørte jeg Django Reinhardt i bakgrunnen? I innskutte bisetninger snublet Haakon fram det ene poenget etter det andre, og når klokkeklare damer og malmfulle herrer ga alt, var det så vidt den vakre himlingen i storsalen holdt stand. Populærmusikk fra 1930-årene og tiden rett etter krigen, gjerne forbundet med gamle platesjarmører, er i ferd med å bli historie. For oss litt eldre er det vel umulig ikke å ha Vera Lynn i tankene når det hele ble avsluttet med We´ll meet again .Det er en tankevekkende sangskatt vi fikk med oss denne kvelden. Alle gikk hjem med en solid vitamininnsprøyting før høstmørket setter inn. En nyere vise som Erik Byes Vår Herres klinkekule burde forresten være obligatorisk allsang ved åpningen av alle stortingssesjoner.

FG

Det er stengt for kommentarer.