Kongsvinger festning og Kvinnemuseet

Lørdag 25. mai

30 historielagsmedlemmer hadde tatt turen langs en flomdiger Glomma i det vakre forsommerværet.

Kongsvinger festning ble bygget i 1682 under Kristian V, som et forsvarsanlegg mot angrep fra Sverige. Høyt beliggende på en granittkolle forsvarte festningen ferjestedet over Glomma langs en av de to hovedveiene mellom Christiania og Stockholm. Festningen har motstått alle angrep fra øst, og dannet også base for angrep den andre veien gjennom de mange større eller mindre krigene mellom Danmark-Norge og Sverige. I fredsforhandlingene etter den korte krigen i 1814, da mange norske forsvarsanlegg måtte rives, beholdt Kongsvinger festning sin militære status og ble rustet opp i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905.

Som militært anlegg ble festningen fraflyttet i 2005, og forvaltes nå av Forsvarsbygg som ett av 14 nasjonale festningsverk med historisk betydning. Under navnet «Kulturfestningen» er Forsvarsbygg, sammen med ildsjeler fra Kongsvinger i ferd med å omskape anlegget til et lokalt kultursenter og et moderne kongresshotell i de gamle bygningene. Dette skjer i samarbeid med Riksantikvaren. Hotellet er nå under innflytting etter en omfattende ombygging i en av de gamle kasernene. Det samme er restauranten i den gamle kommandantboligen, der for øvrig Erik Wærenskiold vokst opp som sønn av den daværende kommandanten.

Vi fikk en engasjert omvisning av en av ildsjelene bak prosjektet, Jonny Fjeld fra Forsvarsbygg. Deretter overtok Jan Pedersen, en av de tre guidene som Forsvarsbygg har ansatt for å informere turistene om festningens historie. Vi fikk blant annet se Origo, krysningspunktet mellom 60 grader nord og 12 grader øst, og det geografiske nullpunkt for all geografisk oppmåling i Sør-Norge.

Etter en lunsj i kafé Dagny på Kvinnemuseet, som ligger i Villa Rolighed i skråningen nedenfor festningen, fikk vi en innføring i husets og kvinnemuseets historie ved bestyreren (og en av gründerne) Kari Sommerseth Jacobsen. Huset ble bygget som palé for en rik trelasthandler, deretter overtatt av en doktorfamilie med fire vakre døtre, hvorav Dagny Juell, gift Przybyszewski, er den mest kjente. Hun utgjorde en del av det nordiske bohemmiljøet i Berlin rundt blant andre Munch og Strindberg rundt forrige århundreskifte, og har fått en egen utstilling i sitt gamle barnerom. Senere har huset vært kommunal bolig, forlegning for tyske tropper under 2. verdenskrig og trevarefabrikk (!), før ildsjeler tok tak i den vakre, men da svært falleferdige sveitservillaen fra 1850-tallet. Etter lang kamp er Kvinnemuseet nå på trygg grunn som en del av Hedemarksmuseene.

Viktigere enn husets historie, er de fortellingene som huset nå rommer. Utviklingen i kampen for selvbestemt abort er skildret i en dyster utstilling i kjelleretasjen.  På 1600-tallet fikk en kvinne som tok abort, hodet plassert på en stake. Senere ble det fengselsstraff, før dagens abortlov ble vedtatt på 1970-tallet. Mer oppmuntrende er utstillingen om kampen for kvinners stemmerett. Den er ny av året i forbindelse med 100-årsjubileet for almen stemmerett for kvinner. Det er en usedvanlig god og informativ innføring i nær historie, der man naturligvis trekker fram alle heltinnene. Den anbefales alle, og er alene verdt en tur til Kongsvinger.

Finn Geiran

Det er stengt for kommentarer.