Minner fra 1945

foto: Harald Koht

Markeringen av 75-årsjubiléet ble preget av at landet paradoksalt nok nå er mindre fritt enn noen gang siden 1945. Situasjonen tillater ikke større arrangementer, men Historielaget gjennomførte likevel en markering, først med kransenedleggelse ved minnestøtten på Disen, deretter blomstermarkering ved Feldmann-familiens hus i Kapellveien 15, på Sverre Enevolds plass og ved bautaen på Kjelsås skole.

Historielagets leder Tore Faller delte noen personlige opplevelser ved seremonien på Disen, ved å lese høyt fra et gledesstrålende brev skrevet på frigjøringsdagen 1945. Faren Hans Petter, som da var 25 år og politisoldat i det allerede frigjorte Finnmark, skrev brevet til familien hjemme i Storoveien. Og det begynte slik:

Kjære alle sammen!                                                                                                                                      

Ja så kom da endelig dagen som vi så lenge ventet på. Det er så rart, det er liksom ikke til å fatte at det virkelig er skjedd. Og så glade vi alle er over at frigjøringsprosessen gikk så fint og smertefritt for seg. Liv og eiendom ble spart, våre kjære og våre hjem, ja alt vi har kjært vil ikke dø og brenne opp og gå til grunne, akkurat som det ikke skulle hatt eksistens noen gang.

Vi som kom opp hit til krigsherjede Finnmark fatter og forstår hva krigen i all dens uhygge og bestialitet er for noe, vi virkelig fatter hva krigshandlinger fører med seg av nød og sorg, av håpløs resignasjon overfor det faktum at makt er rett og at rett igjen faktisk er enhver handling som kan skade fienden. Denne rettesnor fulgte tyskerne her i Finnmark som i andre krigsherjede områder. Fordi vi har vært her oppe og sett krigens herjinger, fordi vi har sett det som engang var Kirkenes, fordi vi har sett sønderskutte mennesker og dyr, artilleriildens herjinger i skog og mark, fordi vi har sett alt dette, vet vi hva land og folk er blitt spart for. Vi takker Gud for det. 

Deler av opplesningen kan sees på en video på Nordre Aker Budstikkes nettsider. Tore Faller ble under seremonien supplert av Finn Geiran og Gudveig Aaby, som i motsetning til ham hadde selvopplevde minner fra frigjøringsdagene. Geiran, som da var 8 år, fikk for første gang fikk se et norsk flagg bli heist, da tidligere historielagsleder Bjørnulf Sandberg og faren – begge aktive i motstandsbevegelsen uten å vite om hverandre – heiste flagget ved boligen nær Sanatoriet på ettermiddagen 7. mai.

Minnesmerket ved Disen ble reist i 1948, og bærer navnet til 18 lokale som ga sitt liv under krigen. Deretter fortsatte den lille gruppen inviterte videre til Kapellveien 15, der det ble lagt ned blomster ved snublesteinene som er satt ned til minne om den jødiske familien Feldman som ble utslettet under jødeforfølgelsene. Det ble også lagt ned blomster ved minnesmerket over motstandsmannen Sverre Enevold på Grefsenplatået, før runden ble avsluttet med kransenedleggelse ved minnesmerket over fem tidligere elever på Kjelsås skole.

foto: Eli Hanna Husby


FRIGJØRINGSJUBILANTER: Leder for historielaget Tore Faller, flankert av forgjengerne Harald Koht (t.v.) og Finn Geiran. Til høyre bydelsutvalgsleder Bente Larsen. foto: Eli Hanna Husby
Harald Koht, Bente Larsen og Tore Faller ved snublesteinene etter familien Feldman i Kapellveien 15A. foto: Eli Hanna Husby
Huset hvor familien Feldman bodde, Kapellveien 15A.
foto: Eli Hanna Husby
Sverre Enevolds plass, barnebarn Lars Enevold og bydelsdirektør Bente Larsen.
foto: Eli Hanna Husby
Bautaen i skolegården på Kjelsås skole, Bente Larsen og Tore Faller
foto: Eli Hanna Husby
Dette innlegget ble publisert i Nyheter. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.