Åpning av kulturminnet Haralds hytte

Rundt 70 personer fant 10. mai veien til en smal fjellhylle i Grefsenåsen for å være med på den offisielle åpningen av den nyrestaurerte uteliggerhytta til Harald Grande. Blant dem var både klima- og miljøminister Ola Elvestuen, ordfører Marianne Borgen og riksantikvar Hanna Geiran.

Historielagets leder Tore Faller ønsket velkommen og fortalte om sitt kjennskap og vennskap med Harald, som var en belest og dessuten en svært sprek mann. Han gikk til og fra arbeidsplassen på Akers Mekaniske Verksted hver dag. Tore berømmet også den hjelpen Harald fikk fra familien Hauge på Østre Grefsen gård, og spesielt datteren Frøydis, både når det gjaldt personlig hygiene, mat og mulighet for overnatting når det var som kaldest. Frøydis Hauge var til stede under åpningen sammen med mange mer eller mindre offisielle personer og medlemmer fra de historielagene som har vært involvert i prosjektet.

Ordfører Marianne Borgen, historielagsleder Tore Faller, oppsynsmann Håvard Pedersen, Haralds venn Frøydis Hauge, riksantikvar Hanna Geiran, og klima- og miljøminister Ola Elvastuen utenfor Haralds hytte. Foto: Karl Andreas Kjelstrup, NAB.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen definerte hva kulturminner er og hvilken betydning de har for forståelse av både fjern og nær historie. Opplevelsen av Harald Grandes liv blir ekstra sterk fordi vi kan gå inn i boligen hans og dermed forstå hvordan han bodde. Dette er å løfte fram en dramatisk og ukjent del av norsk historie, og det eneste som står igjen etter de mange uteliggerne som bodde i og rundt Oslo i årene etter krigen

Ordfører Marianne Borgen fortalte at for henne var historien om Harald ukjent, selv om hun vokste opp på Veitvet i en familie som fikk leilighet i de vanskelige årene etter krigen, nettopp fordi de var en familie. Nå vet vi litt mer om hvordan det var å være enslig i disse gjenreisningsårene, blant annet takket være dette kulturminnet. Hun takket både initiativtakeren, de som har gjennomført restaureringen og Frøydis Hauges familie som hadde tatt seg av Harald Grande. Ordføreren pekte også på den informasjonstavlen som var satt opp på stedet og minnet om at dette var Harald Grandes bolig gjennom mange år og ikke en hytte slik vi i dag bruker ordet i vår velstand.

1

Ola Elvestuen og Marianne Borgen på senga til Harald. Foto: Karl Andreas Kjelstrup.

Tidligere skogoppsynsmann Håvard Pedersen åpnet med å fortelle at han hadde begått en tjenesteforsømmelse da han tidlig i stillingen hadde fått nyss om en uteliggerhytte i Grefsenåsen, gikk opp, banket på og fant Harald i hytta. Han unnlot å gjøre sin plikt, som var å sørge for å få hytta fjernet, men tvert i mot «fredet» den da han ble bedre kjent med Harald. Dette skyldtes muligens et minne fra barndommen på Årvoll da han engang hadde sett røyk i Årvollskogen og sammen med noen kamerater kom løpende for å slukke noe de trodde var en skogbrann. Det viste seg å være en kontrollert nedbrenning av en koloni av utliggerhytter, som ble foretatt av brannvesen og politi. Noen var tidligere krigsseilere, og ingen ble tilbudt alternativt opphold. Med denne brutale nedbrenningen i minne bestemte altså Håvard seg for å frede Haralds godt bortgjemte hytte mange år senere.

Riksantikvar Hanna Geiran innledet med å si at det kulturminnevernet arbeider med, er å fortelle menneskenes historie. Da hører dette kulturminnet med på samme måte som stavkirker og storgårder. En liten bygning kan fortelle en mye større historie, og Haralds hytte er større enn seg selv. Hanna bor like i nærheten og ble kjent med denne hytta gjennom sine barn, som hadde fulgt Håvard på noen av hans mange turer med skolebarn. Et kulturminne behøver ikke å være gammelt og heller ikke påkostet for å gjøre inntrykk, dersom det har en historie å fortelle. Hun hadde selv ikke truffet Harald Grande, men minnet om Helene Sommers dokumentarfilm om Harald. Den finnes på Youtube. Han var åpenbart ikke noen sentimental mann. Det skal heller ikke vi være, sa Hanna, men kanskje vi kan tenke over at slik var livet for flere enn Harald for ikke mange år siden, og er det for noen også i dag.

1

Harald Grande (innfelt) fotografert da han sin besøkte sin tidligere bopel i 2010, med hytta slik den framstår etter restaureringen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup/privat.

Riksantikvaren takket til slutt Håvard Pedersen og dugnadsgjengen, de lokale lagene og Sparebankstiftelsen som hadde finansiert restaureringen, myndighetspersoner og alle andre interesserte som hadde tatt turen opp i Grefsenåsen denne dagen.

Det ble en verdig og meningsfull opplevelse i duskregnet!

Finn Geiran

Dette innlegget ble publisert i Nyheter. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.