Busstur til Ringerike lørdag 06.05.2017

Tur til Ringerike museum og Veien kulturminnepark 6. mai 2017

Lørdag 6. mai møtte 41 forventningsfulle medlemmer av historielaget opp for å bli med på tur til Ringerike. Været var strålende, og de påmeldte var møtt opp i god tid før avreise kl 09.00. Det var et vakkert syn som møtte oss da vi kom over Sollihøgda og så utover Tyrifjorden og omegn, og hvitveis og nyutsprunget bjørkeløv fulgte oss langs veien denne flotte vårdagen.DSC_0291

Ved Norderhov kirke ble vi møtt av daglig leder og konservator Preben Johannessen som tok oss med inn i den gamle prestegården. IMG_3304Han fortalte med stor innlevelse om gårdens historie, og fortalte at det var foretatt målinger av tømmeret i veggene som viste at trærne var felt i 1635. Huset anses derfor å være satt opp kort tid etter dette. Det var i bruk som prestebolig helt frem til 1950-årene, men er nå overtatt av Ringerikes museum.IMG_3292

Han startet med å fortelle om presten og prestefrua som flyttet inn på Norderhov prestegård i 1690.  Presten Jonas Ramus var gift med Anna Colbjørnsdatter. De giftet seg da Anna var 15 år gammel, og innen Anna fylte 20 år hadde hun født fem barn! Alle fem barna vokste opp, men Anna overlevde både mannen og samtlige barn. Hun oppnådde en alder av 69 år som var en svært høy alder på den tiden. Vi fikk høre om svenskekongen Karl 12 som i 1716 var i Norge med en styrke på omkring 600 soldater. De kom til Hakadals verk, og planen var å komme seg over til Lier for å angripe Gjellebekk skanse. Planen ble diskutert mellom offiserene, og for å være sikre på at ingen skulle forstå hva de snakket om, foregikk samtalen på fransk. Søren Løchstør som var forpakter på Hakadal verk behersket  imidlertid fransk, og han forsto at de norske styrkene måtte advares! Det var en svært snørik vinter dette året, og en av folkene på gården var en dyktig skiløper. Han ble sendt av gårde for å advare de norske styrkene, og tok seg over Nordmarka til Holsfjorden, videre over isen til Sylling og derfra til Gjellebekk skanse.  Sendebudet brukte 27 timer på den 90 km lange strekningen, og vi har i dag Grenaderløpet som er til minne om denne hendelsen.

  1. mars 1716 kom de svenske troppene til Norderhov prestegård. En norsk styrke på 200 soldater var nå innlosjert på Stein gård som ikke er langt unna, og Anna Colbjørnsdatter sørget for at de ble varslet om at svenskene hadde slått leir på Norderhov. Det fortelles at Anna Colbjørnsdatter klarte å traktere både offiserer og soldater med mat og drikke på en slik måte at de sovnet uten tilstrekkelig vakthold, og de 200 norske soldatene klarte dermed å overmanne de 600 svenskene natt til 29. mars 1716. Vi ble vist kulehull i veggene i stua der vi satt, for kampene foregikk både ute og inne på prestegården. Anna Colbjørnsdatter er blitt stående for ettertiden som en handlekraftig og snarrådig kvinne som er blitt tillagt mye av æren for at svenskene tapte dette slaget ved Norderhov.

Det ble også tid til å høre historien om Jørgen Moe som vokste opp i nabolaget, og som traff Peter Chr. Asbjørnsen for første gang i 1826, nettopp på Norderhov prestegård. De skulle begge delta på et artiumsforberedende kurs som sogneprest Støren skulle holde på prestegården.  Det var her vennskapet mellom Asbjørnsen og Moe startet, og senere samarbeidet de to om å samle inn og skrive ned norske folkeeventyr. Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen og jobbet senere som prest og biskop. I annen etasje i prestegården er det utstilt mange møbler, bilder og andre gjenstander som har tilhørt Jørgen Moe. Han fikk etter hvert fem barn, men ingen av disse fikk etterkommere.  Museet har derfor fått overta mange eiendeler etter Jørgen Moe, og det finnes også eiendeler etter Asbjørnsen i utstillingen. Museet har en liten museumsbutikk med mye litteratur og andre gjenstander som knytter seg til stedet og området.IMG_3362

Etter en kort pause fikk vi komme inn i Norderhov kirke som ble bygget ca 1170. Kirken ble opprinnelig bygget som langkirke av lokal naturstein, men er senere utvidet og ombygget, og er i dag en korskirke med sitteplass til ca 500 personer. Kirken er nøkternt utsmykket, men har blant annet en barokk prekestol fra ca 1582 i tillegg til altertavle datert til ca 1682 utført av Johannes Larsen Skråstad.

Etter en kort busstur ankom vi Veien kulturminnepark der vi startet med lunsj. Maten smakte godt, og praten gikk livlig ved bordene. Kulturminneparken ligger vakkert plassert med vidt utsyn til alle kanter, og her finner vi nok grunnen til at det i sin tid ble anlagt gravplasser og store langhus nettopp på dette stedet.IMG_3411

Det er omkring 100 gravhauger som fortsatt er bevart, og vår guide Jørgen Tinglum Bøckman som er arkeolog og formidlingsansvarlig på museet, startet med å fortelle om kulturminneparken som kom i stand takket være stort lokalt engasjement.  Kulturminneparken er bygget opp rundt et stort antall gravhauger fra eldre jernalder ca 500 f.Kr. til ca 500 e. Kr. I forbindelse med utgravninger av området ble skolen som ligger i området engasjert i arbeidet, og dette ga lokalbefolkningen et unikt eierskap til prosjektet. Dette medvirket nok sterkt til at det ble bevilget penger til å bygge et museumsbygg med utstilling av gjenstander, i tillegg til kafe og museumsbutikk.IMG_3404

I tillegg ble det bygget et langhus, og dette er reist nøyaktig der det største og mest særpregede jernalderhuset sto. Vi fikk en omvisning i langhuset av Bøckman, som fortalte at byggeår for huset som sto der er tidfestet til ca år 0. Det er også slått fast at langhuset sto i 200 år før det brant ned. Huset var 47 meter langt og 8 meter bredt på det bredeste, og det besto av tre deler med et ildsted i hver del.  Det er ingen sikre kilder når det gjelder byggeteknikk av vegger og tak, men det er satt opp en rekonstruksjon som er bygget slik som langhuset antas å ha sett ut. Inne i mørket i langhuset ble vi tatt tilbake i tid av guiden. Han fortalte om funn som er gjort som gir kunnskap om livet på den tiden det opprinnelige langhuset var i bruk. Vi ble også presentert for mysterier som ikke så lett lar seg forklare. Det kan for eksempel se ut som bruken av området ganske brått opphørte, og her er det ingen forklaringer som lar seg enkelt verifisere.IMG_3388

Det ble tid til å gå en runde mellom gravhaugene, og inne i museumsbygget hadde vi anledning til å se på utstilte gjenstander som er tatt opp under utgravningene.

Litt etter kl 15 var vi på hjemvei, og vi var tilbake i god tid før kl 16.30. For de som ikke var med på turen kan begge steder anbefales på det varmeste!

Referat: Hanne Kristine Stagrim, foto: Eli Hanna Husby og Steinar Å. Helgesen

Dette innlegget ble publisert i Nyheter. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.