Sangkveld: Sterke kvinner på Disen gård – Historielaget GKN 11.09.2019

Haakon Larsen, Kjetil Hillestad og Esben Riktor , foto: Eli-HannaHusby

Fremført av Grete Marstein, Mette Wiik Øberg og Stein Øberg på Historielagets sangkveld på Disen gård 11.09.19.

  1. Disen gård: dis og vin = gudinnenes slette. Urgammel vin-gård, nevnes alt i middelalderen i biskop Eysteins Jordebok (1396). Gården ligger høyt og fritt, trolig vært vikingtid-sete og gude-hov. Også den gang var det garantert mange sterke kvinner, ingen nevnt, ingen glemt….
  2. Sterkeste og farligste kvinne er antakelig enkefru Marte Andersdatter Disen (1679). Hun (og barna) ble dømt for to drap, først på en kar som kom for å kjøpe hest og deretter ei kremmerjente som fikk losji. Begge kom i klammeri med den hissige enka og ble brutalt slått ihjel. For ikke å ødelegge nattesøvnen kan de som har nerver til det lese de svært sterke historiene i Historielagets bøker når det passer…
  3. Mest kultur-berømte «eierinne» er antakelig Ditlevine Feddersen, født Collett i 1727. Hun var forfatter og en sentral person i kulturlivet i Christiania i 1750 og 1760-årene. Ditlevine arrangerte bla private teateroppføringer og oversatte skuespill fra fransk og engelsk for å fremme interessen for litteratur. Hun kom fra en svært velstående Collett-familie (trelastpatrisiat), giftet seg i 1749 (22 år gammel) med selveste magistratpresidenten i Christiania Nicolai Petersen Feddersen (f 1699 i Flensburg – han giftet seg altså som 50 åring!), også han en sentral person i byen kulturliv. De fikk fem barn og hadde et svært bibliotek. Om sommeren bodde paret mest på Akergården Frydenberg men eide og brukte Disen (1759-1775) og Munkerud som «lystgårder». På Disen gård anla de etter sigende en engelsk park. Så mens de oppe på Stenberg på Toten har «Ditlevines utsikt» kan vi kanskje reklamere med «Ditlevines park»?  Feddersen drev bla Jerusalem Papirmølle ved Akerselva og paret var med på å starte Norges aller første avis: Norske Intelligenz-Sedler i 1763. Dessverre kom ektemannen i konflikt med kommanderende general i Norge (en kort periode..), Schak Carl riksgreve Rantzau-Ascheberg (!) som ville innkvartere et helt holsteinsk regiment i Christiania, noe Feddersen overhodet ikke ville betale for, og derfor klagde til stattholderen. Riksgreven tålte ikke slik motgang, og misbrukte sine kontakter i Danmark til å avsette Feddersen på dagen i 1767, noe som – tross forsøk på oppreising –  ga støtet til at Nicolai tidlige død i 1769. Et svært oppslag i Norske Intelligenz-Sedler om gravferden ble brukt som en kraftfull demonstrasjon mot dem som fikk ham avsatt (du kan se oppslaget i NB.no)..  Ditlevine flyttet etter dødsfallet til København hvor hun bodde til sin død i 1803.
  4. Mest velholdte bileier må være enken etter Ivar Arnesen (sønnesønn av Harald Arnesen som kjøpte gården i 1831 og bygde dagens hovedhus) fru Johanne Arnesen. Hun overtok eierskapet etter ektemannen Ivars død i 1927, bodde i hovedhuset og hadde både tjenestepike og forpakterfamilie boende på tunet. I garasjen stod etter sigende en ekte Rolls Royce, eller kanskje var det en annen superflott bil? Uansett: mens melk ble kjørt ut med hest og vogn kunne fruen lufte seg med en bil utenom det vanlige i strøket.
  5. Mest troende eiere må være kvinnene i Oslo KFUK – foreningen fikk kjøpt «Disen hovedgård» i 1960 av Disen borettslag som nytt hovedkvarter og under forutsetning av det blant annet skulle drives barnehage i hovedhuset. Og den avtalen holdt de …
  6. Mest oppdragende brukere må være kvinnene i Husmødrenes barnehage og nå Kanvas som har sørget for kontinuerlig barnehagedrift siden 1960-tallet. Spesielt må nevnes Maren Mehren, en kjempe i barnehagedriften i mange år både på Disen og Nordre Aasen. Hun og andre driftige barnehagekvinner på Disen gård står oppført på eget innrammet oppslag i andre etasje …
  7. Mest iherdige ivaretagere av Disen gård før og etter at Oslo KFUK valgte å selge gården tilbake til Disengrenda borettslag er de sterke kvinner som var med i styret til Oslo KFUK, og de sterke kvinner i borettslaget og i bomiljøet rundt gården som i ettertid har sørget for at Disen gård er blitt sikret som kulturminne og i dag blomstrer som aktivitetshus. Ingen nevnt, ingen glemt; de er mange og beskjedene. Men råsterke, hele jentegjengen.
  8. Takk til alle sterke kvinner – og takk for oppmerksomheten

Det er stengt for kommentarer.