Historielaget hadde en fin tur med Tertitten og besøk på Blaker skanse

Lørdag 21. mai

Hele 80 påmeldte, hvorav ca 15 fra Sogn Kultur- og Historielag, gjorde at turen krevde to busser. Spesielt de som satt i den gule og grønne 1960-tallsbussen fra Ing. M. O. Schøyens Bilcentraler fikk oppleve nostalgi både i form av lukt, lyd og tempo. Men for all del, Veteranbussklubben fra Lillestrøm tok oss alle trygt både fram og tilbake.

Første stopp var Sørumsand med den vel tre kilometer lange turen med Tertitten forbi Bingfoss til Fossum og retur. Mer nostalgi i form av kullfyrt lokomotiv og fløytesignaler. Mange gråhårede var plutselig tilbake i barndommen. Den smalsporede jernbanen som eies av Jernbaneverket og drives av en entusiastisk venneforening, er fredet og fungerer nå som en populær turistattraksjon.DSC03876                                                                                                    Det offisielle navnet var Aurskog-Hølandsbanen. Den ble anlagt i tre etapper omkring forrige århundreskifte som en privat bane for tømmertransport og persontrafikk mellom Sørumsand og Skulerud ved Rødnessjøen, en strekning på snaue 6 mil. Herifra ble tømmeret fløtet ned Tistedalsvassdraget til Halden. Hovedkvarteret lå på Bjørkelangen. Banen ble overtatt av NSB i 1945 og ble nedlagt i 1960. Siden har en gruppe entusiaster restaurert og holdt ved like en mindre banestrekning, lokomotiver og personvogner. Ny start skjedde i 1966. Foreningen disponerer nå både verkstedhall og stall for vognparken i tillegg til en gammel stasjonsbygning, som er flyttet til det nye hovedkvarteret på Sørumsand. Billettluke med tilhørende utstyr for ekspedisjon av publikum er hentet fra Sandermosen stasjon. Banen har fortsatt tre av de opprinnelige, vakre damplokomotivene; Setskogen fra 1909, Høland fra 1925 og Prydz bygget så sent som i 1950. Et fjerde lokomotiv, Bjørkelangen står nå på NTNU i Trondheim, som en hyllest til en nå utrangert, men den gang nyttig teknologi.

Etter en solid lunsj i et vakkert, lite hus i sveitserstil, Valstad kafe, også det et sted som drives av en gruppe entusiaster med interesse for tradisjoner, bar det videre til Blaker skanse, der vi ble tatt i mot av en kunnskapsrik guide, Odd Sars Olsen alias Adam Trallau, kommandant i tidsrommet 1745-1758.  Blaker skanse ble anlagt i 1683. I 1750 sto den opprinnelige skansen ferdig som en fullverdig festning med fem bastioner, riktignok med jordvoller, og utgjorde da en del av forsvarslinjen mot Sverige, hvor Fredriksten festning i Halden og Kongsvinger festning var de viktigste. Blaker lå strategisk til langs Den Frederikstenske Kongevei, vel en dagsreise fra Christiania, der hvor veien krysset Glomma, og hvor selve den brede elven utgjorde en viktig del av forsvarslinjen.

DSC03955På festningen ligger flere historisk interessante bygninger. Det gjelder først og fremst Artilleribygningen fra ca 1750, Krutthuset fra 1759 og Kommandantboligen fra 1813, som ble restaurert etter en brann i 1977. Festningen har ikke hatt noen forsvarsmessig funksjon etter 1820, men var fortsatt militært område inntil den ble brukt til lokaler for Statens Husflidsskole i tidsrommet 1917 – 2003. I dag er de vakre bygningene lite i bruk, men anlegget holdes i god stand av Statsbygg, og Blaker Skanses Venner benytter stedet til historiske sommerspill og markering av høytidsdager.

Skansen var i kamp under Den store nordiske krig, da den ble beleiret, men aldri inntatt av Karl XII i 1716. Anlegget var også kamp under Napoleonskrigene, da som festning, og inntatt i to dager i 1808, da Danmark – Norge igjen var i krig med Sverige. Den svenske grev Mørner måtte trekke seg tilbake til Toverud i Aurskog der han ble slått, tatt til fange og ført til Christiania. Etter opphold på Ulefoss og Rød Herregård ved Halden, ble han sluppet fri. Vel tilbake i Stockholm fikk han oppdraget med å rekruttere en ny svensk konge, dro til Frankrike og kom tilbake med en general som senere ble kronet til konge i Sverige og Norge. Via en del innskutte bisetninger og historiske opplysninger som i og for seg var korrekte nok, konkluderte den fargerike guiden med at dersom grev Mørner var blitt tatt av dage på Toverud, som god skikk var, ville hovedgaten i dagens Oslo ikke hete Karl Johans gate! Med denne tankevekkende opplysning satte vi kursen hjemover, også denne gang fulle av nyervervet historisk kunnskap.

Finn Geiran

Det er stengt for kommentarer.