I begynnelsen var bedehuset

Onsdag 4. mars i Menighetssenteret

Ca 100 medlemmer hadde samlet seg rundt småbordene da Haakon Larsen ønsket velkommen til Historielagets markering av Grefsen kirkes 75 års jubileum. Han hadde fått med seg Anne-Berit Prestegård og Frank Aage Fjellbekk på en «Husker du kveld» som ga mange minner om både glemte og ikke-glemte år.

Anne-Berit trakk opp historien ved hjelp av bilder, og fortalte om de tre bedehusene i området. For å nevne dem i kronologisk rekkefølge: Kjelsås gamle bedehus ble bygget i 1889 på fabrikkområdet til Mustad og lå der inngangen til Teknisk museum er i dag. Et nytt bedehus ble bygget i 1929 i Myrerveien og brukes fremdeles som bedehus. Nydalens bedehus ble bygget i 1893 og ble revet i 1972 etter å ha vært et viktig samlingspunkt i denne delen av området nesten 80 år. Grefsen bedehus ble bygget i 1929, ble solgt i 2007 og eksisterer i dag som bolig. Parallelt med den omfattende virksomheten i bedehusene, ble det i mange år arbeidet med planer om en ny sognekirke for den delen av Vestre Aker menighet som lå lengst nord og øst i det store sognet. Et initiativ ble tatt allerede i 1898. Aker kommune kjøpte tomten både til kirke og kirkegård året etter. I 1938 ble grunnsteinen til Grefsen kirke omsider nedlagt. Den ble vigslet 3. mars 1940 av biskop Eivind Berggrav og fikk navnet «Det levende håps kirke».

Dette kan man lese langt mer om i Anne-Berits kapittel Ikke av brød alene i Historielagets bok Nord i Aker, som nettopp er kommet ut i nytt opplag, og i hennes sammenfattende artikkel Grefsen kirke 75 år i siste nummer av På Jakt og Vakt. I tillegg finnes mye informasjon i den utstillingen som menigheten har laget i forbindelse med jubileet. Den bør være tilgjengelig i lang tid.

I Anne-Berits bildekåseri var det lagt inn små avbrudd, sanger og samtaler med medlemmer av Historielaget og menigheten. Selv hadde jeg stor glede av gjensynet med mine gamle helter fra slutten av 1940-tallet, ulvungeleder «Akela» Tutta Larsen og hennes assistent «Bagheera» Rønnaug Ludvigsen. Kjell Kogstad, 16 merker og 54 cm ved fødselen i 1938, representerte dåpsbarna fra Nydalens kapell. Einar Berg, medlem av den legendariske Ti-mannsmusikken, gitarist og søndagsskolelærer i mer enn 30 år fra 1942, fortalte om den store vekkelsen under krigen og ba oss tenke over saken på hjemveien. Men framfor alt; Florin Olsen ledet an i sangen Navnet Jesus blekner aldri, med Marit Myhre ved pianoet. Florin gikk trubaduren og tradisjonsformidleren Elias Akselsen en høy gang, der han dro ut tonene slik det bare skjer på bedehusene.

Så var det kaffe og kringle som seg hør og bør på et møte som dette, og deretter spørrekonkurranse fra kveldens kåseri (pedagogen Haakon fornektet seg ikke), før sogneprest Sigmund Akselsen takket for møtet, og lederen i Historielaget, Tore Faller, orienterte om kommende arrangementer.

Finn Geiran

Det er stengt for kommentarer.