De nære ting – allsang på Disen gård

Disen onsdag 17. september

Mer enn 60 historielagsmedlemmer hadde funnet veien til Disen gård denne lune høstkvelden. De kunne åpenbart ikke vente med å la tonene klinge, for da undertegnede innfant seg to minutter over klokken 1900, og så vidt fikk plass i storstua, sto veggene alt og dirret av Those were the days. Haakon Larsen ledet an på gitar, med Kjetil Hillestad på bass og Marit Myhre på piano. Forsanger var Historielagets leder Tore Faller.

Etter nok en sang slapp Tore til med lokal bosettingshistorie. Med bilder fra lagets bildebase og fra egne album fortalte han om sin families liv på Kjelsås og Storo. Tore er fjerde generasjon i området og må derfor regnes som innfødt. Hans oldefar, Hans Næss, opprinnelig fra Høland, var slakterborger og kjøpmann og kjøpte eiendommen Frydenberg av Torstein Oulie på Myrer gård i 1897. Frydenberg lå langs Kjelsåsveien (nr 101-103), og her etablerte han en kolonialforretning som eksisterte i nærmere 80 år, riktignok etter hvert med andre eiere og i en nyere bygning. Den opprinnelige Frydenberg, som brant ned i 1914, rommet i følge folketellingen av 1910 fem familier, flere av dem sannsynligvis ansatt på Mustads fabrikker etter yrkesbetegnelsen å dømme.

Etter noen år flyttet familien Næss til Kristiania, men bygde Apotekgården i Grefsenveien og bosatte seg der ca 1915. Han bygde senere Grefsenveien 58 og flyttet dit. Det er den gården på den andre siden av Grefsenveien hvor det i dag finnes et møbeltapetsererverksted, men som tidligere rommet først Bjarne Johnsens farge- og jernvarehandel og deretter Ole S. Christensens jernvarehandel. I dette huset fantes også Engelschjøn Hansens kolonialforretning og en melkebutikk som familien Næss drev selv. Senere overtok Bakken og Sæthers sportsforretning melkebutikkens lokaler. Dette er navn som får lokale nostalgikere til å få tårene fram.

Hans Næss gikk gradvis over fra å være kjøpmann til å bli eiendomsutvikler med en rekke andre eiendommer på merittlisten. I 1916 giftet den eldste datteren Agnes seg med Thorleif Faller fra Sørum, og de kjøpte villaen i Storoveien 33, der familien bodde da Store Ringvei kom på midten av 1950-tallet og beslagla de store hagene. Her kan man snakke om idyllen som forsvant med barnebarnet Tore i barnevogn over jordhaugene. Thorleif Faller drev vinhandel inntil Vinmonopolet ble opprettet i 1922, og deretter frukthandel.

Tore Fallers familiehistorie er typisk for den driftige nybyggergenerasjonen som flytter inn fra omkringliggende bygder og etablerer seg etter forrige århundreskifte, ofte etter litt famling som borgere i byens utkant. Det er gjerne med en eller annen form for handelsvirksomhet som utvikles gradvis, og der annen generasjon fortsetter der første generasjon slapp, der tredje generasjon går på det lokale gymnasiet og blir akademikere, mens det er fjerde generasjonen begynner å interessere seg for lokalhistorien. Mange av Tores egne bilder bør få plass i Historielagets bildebase.

Etter en pause med pølser overtok Haakon i kjent stil med kommentarer på inn- og utpust. Der er han i sitt ess og bildene skulle vel fortelle bedre om stemningen enn noe referat kan gjøre. Mens repertoaret i fjor stort sett var fra mellomkrigstiden, var vi denne gang flyttet fram til tiden etter annen verdenskrig. Det traff åpenbart publikum midt i hjerterota. Og har de ikke sluttet å synge, så synger de vel ennå.

Finn Geiran

Det er stengt for kommentarer.