Akebakken

Fra Joachim Sørensen har vi fått et spørsmål om Akebakken i Grefsenåsen:

Hei

Som aktiv familiefar på Grefsen, er Akebakken på Grefsenkollen noe som har blitt hyppig brukt. Jeg ønsker å få litt liv i denne bakken igjen, ved å legge tilrette for preparering og kanskje litt vedlikehold.

I den forbindelse skal jeg søke om eksterne midler, men kunne tenke meg litt historisk informasjon for å underbygge betydningen av bakken for lokalmiljøet. (hvordan den har vært (gjerne bilder og tekst) og hva den har betydd for rekreasjon, lek og samspill mellom liten og stor)

Tidsfristen for denne søknaden er 15 September, så om det finnes noe lett tilgjengelig som kan oversendes snarlig, ville jeg satt stor pris på dette!

(PS: Jeg har søkt bildebasen i historielaget, men bildene er ikke nedlastbare og når det gjelder skrevet informasjon, finner jeg bare akebakken nevnt i bisetninger)

På forhånd takk!

Mvh
Joachim Sørensen

Akebakken i Grefsenåsen. Svar til Joachim Sørensen

Akebakken ble anlagt i 1920 (Akers historie, bind 1) eller i 1925 (Oslo byleksikon). Muligens er det slik at selve bakken ble bearbeidet med utgangspunkt i en gammel sti i 1920 og fikk trebrett som dosering i de skarpeste svingene i 1925. Det er i hvert fall en mulig forklaring på uoverenstemmelsen. Akebakken gikk inn i det store prosjektet som Grefsenåsen naturpark var. Området var opprinnelig gårdskog til Østre Grefsen og ble kjøpt av Aker kommune i 1913. Det ble anlagt badeplass ved at  Trollvann ble renset og demmet opp, hoppbakkene Trolklvannsbakken og Grefsenbakken (lengre nede i åsen) utvidet, og til slutt Grefsenkollen sportsrestaurant bygget. Etter 2. verdenskrig kom først Grefsenkleiva og senere Trollvannskleiva som del av samme prosjekt.

Akebakken ble brukt flittig av ungdommen i området i mellomkrigstiden, men om det var konkurranseaking der, vet jeg ikke. I hvertfall ble det en romantisk møtearena. De ivrigste rakk to turer på samme kveld. De trebrettene som utgjorde doseringen, ble fornyet rett etter 2. verdenskrig, men fjernet på slutten av 1960-tallet. Da var de råtne og ble ikke fornyet. Spesielt det brettet som sto i bunnen av bakken, mot Frennings vei, var nyttig fordi man da unngikk å kjøre rett ut i veien. Akebakken ble brukt som innfartsvei til åsen, og det var en ganske farlig sti å gå oppover når akerne kom nedover. Selv gikk jeg der i mange år med hoppski på nakken, og sto på hoppskiene nedover etter treningen om kvelden. Det var en og annen lysstolpe i bakken, men ganske lange partier som var mørke, så man måtte passe på.

5. september 2012
Finn Geiran

Det er stengt for kommentarer.